Slik digitaliserte Energihuset hverdagen:
– Penn og papir er helt utenkelig

Theodor Rasmussen er ingeniør og klima- og bærekraftsrådgiver i Energihuset. Bakgrunnen er litt utypisk for en energirådgiver. Han er opprinnelig dataingeniør, med kurs i bygningsfysikk, termografering og energirådgivning på fagskolen.

– Bestillingen her er energikartlegging og merking. Her planlegger byggeier å gjennomføre en rehabilitering og ser på beregninger på tiltak de har sett for seg, samt tiltak vi ser som lønnsomme, sier Rasmussen.

Priskrig på hver eneste jobb

For Rasmussen og kollegene er etterspørselen høyere enn noen gang. Men det betyr ikke at det er enkelt å drive forretning.

– Det er økt pågang, men det er økt pågang på alle de nye energirådgiverne også. Da Enova kom med kartleggingsstøtte, var det veldig mange som gikk inn på energirådgivning. Nå er det priskrig på hver eneste jobb, sier Rasmussen.

For en bransje som skal levere mer, raskere, er det en farlig kombinasjon. Volumet øker. Prisene presses ned. Og kvaliteten varierer. Energihuset og Rasmussen er opptatt av etterrettelighet, å gjøre ting riktig. Etter riktige standarder og riktige forutsetninger.

Tre timer ute – femten timer inne

Den klassiske arbeidsflyten i bransjen har knapt endret seg på tjue år. Befaring med penn, papir og plantegninger. Deretter hundrevis av bilder fra mobilen. Tilbake på kontoret venter timevis med å koble bilder til rom, rom til systemer, og systemer til datablader.

Anders Melbye, daglig leder i Autility, beskriver problemet slik:

– Befaringen tar tre timer. Etterarbeidet tar femten timer pluss. Notatene ligger ett sted, bildene et annet, målingene et tredje – og ingenting henger sammen.

Hos Energihuset har de byttet ut alt analogt. Verktøykassen på befaring består nå av Autility, en meterstokk og en lasermåler.

– Plantegning fysisk med penn og papir er veldig lite praktisk når det regner, når du har mange etasjer, og hvis du er litt rask og slår hull i hele arket, sier Rasmussen med et glimt i øyet.

– Det er så ekstremt mange fordeler med å jobbe digitalt, sier han, mens han fortsetter å føre inn datapunkter på telefonen.

AI-en som leser navneplaten

Det Rasmussen trekker frem som størst forskjell, er hvordan kartleggingen henger sammen i ett digitalt bygg fra start til slutt. Plantegningen er utgangspunktet. Hvert bilde han tar blir geografisk forankret i riktig rom. Et bilde av et serienummer på et ventilasjonsaggregat blir kjent igjen av AI-en, som henter ut datablad, luftmengder og varmebatteri automatisk.

– Den AI-analysen er veldig kjekk. Når man ikke har info, så kan man bare ta bilder av et serienummer eller modellen, og så får man den infoen rett inn. Da slipper man å gå på PC-en etterpå og lete gjennom datablader. Det er gull, sier Rasmussen.

Det digitale arbeidet handler ikke bare om effektivitet. Det handler om kvalitetssikring i et detektivarbeid hvor mange bygg er bygd på gamle standarder, og renovert i ulik grad over flere perioder.

– Noen ganger er det håpløst. Det er ingen dokumentasjon. Man er ikke helt sikker på når bygget er bygget engang. Typiske bygninger i Oslo er fra 1800-tallet eller eldre, så er det plutselig gjort en totalrenovering på 70-tallet. Det er typisk detektivarbeid man må gå inn i, og komplisert å holde styr på.

Med et heldigitalt og strukturert digitalt verktøy blir det enklere.

Bransjen står foran en kapasitetsskvis

Energihuset er ikke alene om å måtte tenke nytt. Hele rådgiverbransjen står foran et regulatorisk press som vil tvinge frem nye arbeidsformer.

– Bransjen klarer ikke å levere på dagens tempo. EPBD vil presse opp oppgraderingstakten betraktelig, og det vil tvinge frem smartere måter å jobbe på, sier Melbye.

 Han peker på at flertallet av rådgiverne de snakker med bruker uforholdsmessig mye tid på administrative tidstyver – sortering av bilder, manuell utfylling av rapportmaler, og leting etter datablader.

– Jobben vår er å automatisere de manuelle oppgavene med høy datakvalitet, slik at ekspertene får mer tid til analyse, vurderinger og anbefalinger. Det er der den reelle verdien ligger.

Kaldstart-problemet

Et særlig irrasjonelt trekk ved bransjen er at det samme bygget ofte kartlegges på nytt for hver runde. En tilstandsanalyse, en energirapport, et BREEAM-prosjekt – hver gang starter man fra null.

– Det er jo meningsløst at bygg må dokumenteres på nytt hver gang et nytt prosjekt igangsettes. Vi kaller det kaldstart-problemet, sier Melbye.

Det er også utgangspunktet for innovasjonssamarbeidet ASSETS, der Autility og Sintef jobber sammen for å strukturere bygningsdata på tvers av aktører og anvendelsesområder – og dermed sette fart på oppgradering av yrkesbygg.

Og det er nettopp her AI-bølgen vil vise seg å ha reell verdi, mener Melbye.

– Det er mye hype rundt AI akkurat nå. Den reelle verdien ligger i å systematisere data og gi bygningsdata riktig kontekst. Med riktig kontekstualisert data er effektiviseringspotensialet enormt.

– Penn og papir er helt utenkelig

Det er befaringene som er Theodors hverdag. Han er ute på bygg flere ganger i uka – store kontorbygg, boligblokker, eldre næringsbygg som det i Sandvika.

For ham er det digitale verktøyet ikke et tillegg til jobben – det er jobben.

– Jeg jobber kun i Autility. Det er Autility, en meterstokk og en lasermåler. Det er det.

Han forteller at den datatekniske kunnskapen er ulikt fordelt blant kollegene, og at den eldre garden i bransjen har vært tregere til å adoptere nye verktøy. Men han er overbevist om at motstanden gir seg fort.

– Det er alltid en viss startterskel å komme i gang, men når man er i gang, så er det klart man merker at det er mye bedre.

Selv ser han ikke for seg å gå tilbake. Den digitale arbeidsformen er en selvfølge.

– Vi jobber med energioptimalisering og markedsfører det for at man reduserer utslipp. Da er det å komme med pen og papir et litt feil signal å sende. Vi jobber med noe som skal være fremtidsrettet, så det er klart vi også må se fremover.

For Rasmussen er det også en yrkesglede i å bidra til å forme verktøyet underveis. Energihuset har blant annet pushet på for bedre arealoppmåling og enklere registrering av vinduer.

– Det er spennende å være med i utviklingen av programvaren. Det er kult å påvirke hvordan det passer hverdagen vår.

Befaringen i Sandvika nærmer seg slutten. Rasmussen henter inn de siste målene, korrigerer en antakelse han hadde gjort om vinduer som viser seg å være fra to ulike tiår, og lagrer prosjektet i skyen. Etterarbeidet venter på kontoret – men det er ikke det samme etterarbeidet som det var før.