Kullgrill og ventilasjon – når varme blir risiko

I april 2023 oppsto det brann i et restaurantkjøkken i Oslo. En kullgrill antente fett i ventilasjonsrørene, og brannen spredte seg raskt gjennom kanalnettet og videre ut i viftekassen. Flammer sto ut i bakgården, mens gjester, ansatte og beboere over lokalet befant seg i fare. Etter brannen ble det dokumentert store ansamlinger av fett i kanalene. Ventilasjonsrørene hadde aldri vært rengjort etter at kullgrillen ble installert, og filtrene i hettene klarte verken å stoppe fett eller gnister. Retten slo fast at brannen lett kunne medført tap av menneskeliv, og at manglende rutiner og vedlikehold utgjorde uaktsomhet. Daglig leder ble dømt til betinget fengsel, selv om ingen kom til skade.

Hva gjør kullgriller særskilt risikofylte?

Kullgriller skiller seg markant fra tradisjonell kjøkkenutrustning. De produserer både høy varme, glør og forbrenningspartikler som lett føres videre inn i kanalnettet. Selv ved korrekt installasjon vil fett og sot legge seg i rørene over tid. Kombinasjonen av organisk fett og gnister er en kjent antennelseskilde. I tillegg er temperaturen på avtrekket høyere enn for elektrisk eller gassfyrt utstyr, og luftstrømmene kan trekke med seg glør dersom fettfiltrene ikke har tilstrekkelig stopp-effekt. Derfor må kullgrill alltid prosjekteres og driftes som et eget brannteknisk system, ikke som en del av et standard kjøkkenavtrekk.

Rettens vurdering

Selv om det i dag ikke finnes forskriftsfestede intervaller for rens av kullgrill-kanaler, la lagmannsretten til grunn de generelle pliktene i brann- og eksplosjonsvernloven §§ 5–6. Eier og bruker har et selvstendig ansvar for å forebygge brann og holde tekniske installasjoner i forsvarlig stand. Retten slo fast at manglende renhold, dokumentasjon og rutiner var et brudd på dette ansvaret. Kullgrillen representerte en kjent brannrisiko, og tiltak burde vært gjennomført – uavhengig av at forskriften ikke gir konkrete tall for rengjøringsfrekvens. Dommen er dermed prinsipiell: Den tydeliggjør at fravær av detaljerte krav ikke fritar for ansvar.

Faglige læringspunkter for bransjen

· Kullgrill = særskilt brannobjekt. Den må vurderes som en egen risikokategori i både prosjektering, drift og vedlikehold.

· Filtre er ikke nok. Mekaniske fettfiltre stopper noe partikler, men ikke fettfilm og gnister. Løsningen må omfatte flere trinn – filtrering, rens, inspeksjon og robuste kanalløsninger.

· Vedlikehold må være planlagt og dokumentert. Regelmessig rens av kanalnett og viftekasse skal inngå i en skriftlig driftsplan, og utført arbeid må kunne dokumenteres.

· Prosjekteringen må ta høyde for brannrisiko. Kullgrill krever vurdering av luftmengder, fettfiltrering, temperaturbestandighet og type kanal. I mange tilfeller bør løsningen ha separat avtrekk – ikke felles med annet kjøkkenutstyr.

· Faglig skjønn er en plikt. Lovverket stiller ikke detaljerte krav, men forventer at fagfolk forstår og håndterer risiko.

Et faglig ansvar – ikke bare et juridisk

Dommen fra Borgarting viser tydelig at myndighetene forventer mer enn minstekrav. Når kullgriller og åpne ildkilder tas i bruk, må det faglige ansvaret skjerpes. Teknisk forskrift og brannforebyggingsforskriften gir rammen, men det er fagmiljøet som må definere standarden for trygg drift. Kullgrill i restaurant krever mer enn gode smaker og riktig temperatur. Det krever teknisk innsikt, rutiner, og vilje til å gjøre det som er faglig riktig – ikke bare formelt tilstrekkelig.