Strømselskapet som vil at du skal kjøpe mindre strøm

Administrerende direktør i Noova Even Gjesdal har nettopp forklart hvorfor et strømselskap kjøpte et teknologi- og automasjonsselskap, og lener seg tilbake.

– Jo mer vi tenker på det, jo mer genialt blir det egentlig.

«Jeg trodde det var et strømselskap med slitne mennesker»

Året var 2023. Tommy Hagenes drev Energy Control fra Bergen og hadde akkurat tatt selskapet fra 10–11 millioner kroner i omsetning til 25. Uten å ansette en eneste ny.

Noova ville snakke. Hagenes ville ikke.

– Det var ikke riktig timing å begynne å snakke om å jobbe sammen. Jeg var ikke ferdig med å bevise det jeg måtte bevise.

Det var heler ikke prislappen som stoppet ham.

– Jeg skjønte ikke hva Noova var. Jeg trodde det var et strømselskap med slitne mennesker.

Dialogen ble tatt opp igjen rundt mars 2025. Da hadde Energy Control passert 40 millioner. I oktober solgte Hagenes alle aksjene sine for 150 millioner kroner, etter først å ha gitt bort 16 prosent av selskapet til fire nære medarbeidere.

Han har siden salget fortsatt som daglig leder i det som nå heter Noova Energy Control.

– "Solgt" blir feil ord for meg. Jeg har jo blitt med på en reise! Jeg har gått inn i noe nytt, med betydelig større muskler.

Kjent ansikt, ukjent selskap

Hagenes har vært i NemiTeks verden lenge. Over tolv år i byggautomasjon, fra tekniker til avdelingsleder. Han har forvaltet Nordeas eiendommer i Bergen. Fra 2019 satset han som rådgiver for smarte bygg. Han har sittet i styret i NemiTeks lokallag i Bergen.

Noova Energy Systems kjenner færre til.

Selskapet holder til i Stavanger, har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm, og regner 2005 som opprinnelsesår. I fjor omsatte Noova Energi System AS for 1,117 milliarder kroner med et driftsresultat på 42 millioner. Driftsmarginen er under fire prosent, som er normalen for en kraftomsetter der nesten alt er gjennomstrømming av innkjøpt kraft.

I desember kjøpte det svenske fondet Trill Impact hele selskapet. Finansavisen omtalte prisingen til rundt én milliard kroner. Det er omtrent 24 ganger driftsresultatet. To måneder tidligere hadde Noova betalt 19,5 ganger EBITDA for Energy Control.

Gjesdal vil ikke kalle selskapet et strømselskap.

– Vi er en helhetlig energipartner. Hvis noen ringer til oss og vil kjøpe billig strøm, så er ikke vi plassen. Hvis vi ikke ser at de har en interesse for å gjøre noe med klimafotavtrykket, så er de ikke en kunde for oss.

Er det ikke kontrainutitivt å si nei til business?

– Nei. Vi har forankret dette gjennom hele verdikjeden, fra eierskap til ansatte. Vi er ute på en purpose-reise her. 

Taper penger

Hagenes sier det rett ut.

– Når vi går inn i et bygg så reduserer vi energiforbruket. Det vil si at Noova tjener mindre penger på forbruket til denne kunden. For meg er det litt personlig kult, å tape penger og faktisk ha lyst til det.

Gjesdal nikker.

– Jo bedre jobb vi gjør med å redusere kundens energiforbruk, desto mindre tjener vi på selve strømmen. Forretningsmodellen vår er derfor rigget for at vi også skal tjene penger på å hjelpe kundene med å bruke mindre.

Inntjeningen skal også styrkes gjennom sterk vekst.  

– Vi skal vokse dette selskapet 40 prosent i året.

Per år?

– Per år. Og vi skaper så vidt i mulighetsrommet.

Der innovasjonen dør

Hagenes har sett det samme i bygg etter bygg i over et tiår.

– Du er inne på et bygg og, vet at du kan spare mange hundre tusen, samtidig som du ser at paybacktiden er ett år. Men så stopper det opp med hvem som skal betale regningen. Er det gårdeier eller leietaker? Og så dør innovasjonen.

Utfordringen er ofte at gårdeieren ender opp med å betale for tiltaket, mens leietakeren får besparelsen. Ingen av dem har dermed noe å tjene på å gå først. Problemet har vært tema på konferanse etter konferanse uten å bli løst.

Noova sitter på begge sider av det regnestykket. De leverer strømmen inn i bygget, og kan fordele og fakturere energikostnadene videre til leietakerne. Hagenes mener den posisjonen åpner for noe annet enn å selge inn et tiltak til gårdeieren og håpe på ja.

Han begynner å beskrive hvordan, og stoper seg selv.

– Jeg vet ikke om vi tør å dele dette her. Dette er jo forretningshemmeligheten.

Det han vil si, er at svaret ligger i hvordan bygg allerede betaler for alt annet.

– Hvordan betaler leietakerne for bygget? De har løpende månedskostnad. Hvordan betaler vi for rehabilitering? Det å faktisk tilpasse kontantstrømmen til byggets kostnadsside, det er så genialt og så enkelt. Men likevel er det ingen som gjør det.

Sammenligningen han bruker, er hentet utenfor eiendom.

– Det er ingen som kjøper en server lenger. Du kjøper Teams-lisenser på månedskostnad, du kjøper Netflix. Det er egentlig det samme vi har skjønt på bygg. Det handler om å speile inngående og utgående kontantstrømmer.

Ida Kristin Schlotterbeck, senior kommunikasjonsrådgiver i Noova, sier det handler om å forstå kundens egne kunder.

– Det er ikke bare en kunde. Ofte er det er en kunde som har kunder. Så dette handler om leietakerfaktureringsmodellen vi har, og forståelsen av kundereisen til en leietaker.

Hagenes vil ikke si mer om hvordan de har tenkt å bruke det.

– Det er ganske mindfuck, det vi holder på med. Det er utradisjonelt på så mange måter.

Folkene de har hentet

Noova har vokst fra 25 ansatte da Gjesdal tiltrådte til over 65 i konsernet. Energy Control gikk fra 6 til 15 på ett år.

Mange av de er godt kjent for mange NemiTek-medlemmer.

Endre Johannessen var tolv år i Toma Eiendomsdrift, de siste fire som teknisk sjef, før det leder for kvalitet og innovasjon. Han kjøpte Energy Controls teknologi, installerte den i byggene han driftet, og stilte opp som referansekunde. I mai ble han chief operating officer i Energy Control og selskapets første mann i Stavanger.

– Vi har jobbet godt sammen, både som kolleger og som kunde og leverandør. Jeg kjenner derfor teknologien godt og vet hva selskapet leverer, sa han da ansettelsen ble kjent.

Om hvorfor han brøt opp etter tolv år:

– Jeg begynner å bli en voksen mann, og kunne helt sikkert bare seilt inn i pensjonstilværelsen på den kunnskapen og erfaringen som jeg har. Jeg har gjort og fått til mye i Toma, men jeg ønsker nye utfordringer.

Mari Tenden kom fra Å Insite, som installerte undermålere og leverte energidata.

– Det var Tommy som introduserte meg til proptech, og det var André som lærte meg om bygg og styring. Så plutselig er vi kolleger, sier hun.

André er André Løvlund, en av rådgiverne med byggfaglig bakgrunn i selskapet. Han ble hentet fra rådgivningsselskapet Entro der han var kjent som en praktiker innen energieffektivisering. Tidligere har han holdt foredrag i NemiTek-regi, og har lang erfaring med driftsoptimalisering og energieffektivisering. 

Ingen av toppsjefene kommer fra kraft.

– Vi kommer fra olje og gass, som ligger langt foran på digitalisering, der du kan digitalisere noe som ligger 3000 meter under havet. Det er mye mer komplisert enn i bygg. Det er ingen logikk at eiendom skal ligge så langt bak, sier Gjesdal.

Hagenes har sitt eget bilde på ansettelsene. Han kaller dem sin Ocean's Eleven, der hver enkelt har en definert spesialitet i et ran som er planlagt på forhånd.

Hvem er han selv, da? Brad Pitt?

Det nikkes med lett latter rundt bordet. Likevel er det noe alvor i ordene også.

Engasjementet og måten det blir snakket på minner mer om et oppstartsselskap enn et traust strømselskap.

Lokomotivene

Gjesdal beskriver hva de så da de begynte å møte de etablerte aktørene.

– Hver dag møter vi de store lokomotivene i denne bransjen. Og de driver jo med automasjon som man gjorde for 30 år siden. Det har ikke skjedd noen form for innovasjon.

Det var der de to fant hverandre, sier han.

– Det var jo liksom sjekketrikset til Tommy. Vi ønsker å utfordre de store energiselskapene, og vi ønsker å utfordre de store automasjonslokomotivene. Vi skal være den plagsomme aktøren.

Hagenes er ikke mildere om sin egen bransje.

– I 2026, med en ny KI-modell hver fjerde uke, kan ikke vi sitte og diskutere om en sensor skal være trådløs eller ikke. For alle andre bransjer er det fascinerende at vi fortsatt snakker om kabel eller trådløst.

Samtidig savner han motstand.

– Jeg ønsker meg konkurrenter der ute, for vi klarer ikke å ta unna. Det trenger verden. Vi skal være best i Norge og Norden.

Mari Tenden mener passiviteten er felles for eiendom og energi.

– Man er ekstremt passiv og reaktiv, og ingen tør å si noen ting. Alle kjenner til fremtidsbildet, og ingen tør å snakke høyt om det.

Schlotterbeck vil ikke ha skylden lagt på byggeierne.

– Det er viktig at vi ikke fordømmer kunden. Kunden har fokus på businessen sin. Energibransjen har gjort seg unødvendig mystisk.

Telemasten på taket

Hagenes tror den neste verdidriveren for næringsbygg blir fleksibilitet. Han henter analogien fra en tidligere runde i eiendomsbransjen.

– Det var en revolusjon på gårdeiersiden for mange år siden. De ble spurt om de hadde lyst til å ha en telefonmast på bygget sitt, så ble de lovet 50 000 ekstra i morgen. Og alle gårdeierne gikk og stod og skrek på toppen: Jeg har plass til mast på bygget mitt.

Han lar poenget ligge et øyeblikk.

– Og hva skjedde? Verdien på bygget gikk opp. Plutselig fikk du en kontantstrøm som de ikke visste var mulig. Verdien på et bygg er koblet til kontantstrømmen.

Det samme mener han vil skje med last som kan kobles ut på kort varsel.

Nye teknologier og markeder gjør det mulig for virksomheter å ta en mer aktiv rolle i energisystemet. De som tidligere først og fremst var energiforbrukere, kan i dag skape nye inntektsstrømmer.

– Jeg kan når som helst skru av en last i 15 minutter, du bestemmer. Vi kan slå av varmtvannstanker, vi kan skru ned varmekabler som er termisk lagring.

Naboen din på gårdeiersiden kommer til å gjøre dette.

Han er usikker på terskelverdiene, og sier det selv.

– Jeg må sjekke litt sitatene mine.

Utviklingen har kommet lenger enn han ga uttrykk for. Statnett reduserte minste budstørrelse i aktiveringsmarkedet for tertiærreserver fra 10 til 1 MW med virkning fra 2. desember i fjor. Elhub har fått i oppdrag å etablere et fleksibilitetsregister for mindre, aggregerte ressurser. Registrering åpnet 8. juni i år, og fra 17. august ble det mulig å prekvalifisere små aggregerte fleksibilitetsressurser for deltakelse i mFRR-markedet.

Regnet som ikke fylte magasinene

Utenfor vinduene i Bergen har det regnet mesteparten av sommeren.

– Det har regnet hver eneste dag, og likevel er magasinene tomme. Det er helt uvirkelig, sier Hagenes.

Strømprisen lå i perioder over én krone i snitt gjennom sommermånedene.

– Det kreves ingen stor forkunnskap for å skjønne at høsten blir brutal. Å få kontroll på energiforbruket sitt er ikke lenger en hygienefaktor. Det er noe alle selskaper må.

Han har snakket med hotelldirektører og eiendomssjefer som ringte i panikk vinteren 2023.

– Kan dere komme i morgen? Jeg har ikke tid til å vente en måned. Jeg har utrolig mye sympati med dem. Men nå vet vi dette.

Gjesdal trekker linjen lenger.

– Om relativt kort tid er kraftoverskuddet spist opp. Det kommer til å bli ekstremt kostbart å bruke strømmen. Hvis du ikke er forberedt på den hverdagen, og den kommer veldig fort nå, så diskvalifiserer du deg selv.

Hagenes har ett svar igjen, på spørsmålet om hvor de er om fem år.

– Da er ikke spørsmålet om vi har gjort en impact. Da er spørsmålet bare hva som er neste steg.