Ny SINTEF-rapport: Tekniske krav er ikke hovedgrunnen til at boligene blir dyre

Boligbyggingen i Norge er på sitt laveste siden etterkrigstiden, ifølge Boligprodusentenes forening. I 2025 ble det ferdigstilt 19 498 boliger, det laveste nivået siden finanskrisen. Samtidig har regjeringen satt seg som mål at det skal bygges 130 000 nye boliger innen 2030. Det krever rundt 26 000 boliger i året.

Hva er det som gjør det så dyrt å bygge? Det har forskerne Ann Kristin Kvellheim og Vegard Knotten i SINTEF Community forsøkt å svare på i rapporten «Byggekostnader – med særlig fokus på boligbygging», utarbeidet våren 2026 i samarbeid med BEAT-klyngen i Trøndelag. De har gått gjennom forskning og offentlig debatt og intervjuet aktører fra næringen og det offentlige.

Svaret er sammensatt. Materialprisene har steget kraftig, arbeidskraften er dyr og renta har gjort finansieringen tyngre.

Faktaboks – Om rapporten

«Byggekostnader – med særlig fokus på boligbygging» (SINTEF Fag 116) er skrevet av Ann Kristin Kvellheim og Vegard Knotten og utgitt på SINTEF akademisk forlag i 2026. Rapporten er en kvalitativ studie basert på litteraturgjennomgang, analyse av offentlig debatt og intervjuer med aktører fra byggenæringen og det offentlige, gjennomført i samarbeid med BEAT-klyngen i Trøndelag.

– Rapporten viser at kostnadsveksten ikke kan forklares av én enkelt faktor, skriver forfatterne i sammendraget.

Skeptiske til TEK-kutt

Ett funn skiller seg likevel ut. Der store deler av debatten har handlet om byggteknisk forskrift og tekniske krav, finner SINTEF lite som tyder på at det er der de store pengene ligger.

– Vår undersøkelse viser at det er skepsis til at det er et stort potensial for kostnadsreduksjon ved å forenkle TEK som foreslått, men at potensialet heller ligger i å redusere akkumulerte krav og dokumentasjonskrav samt standardisering av planprosesser, skriver de i rapporten.

Ventetiden er dyr. I enkelte storbyer kan det ta seks år fra første møte med kommunen til byggingen kan starte. Rapporten regner på hva det koster: Med en tomt til 20 millioner kroner, 6 prosent rente og en byggekostnad på 100 millioner som stiger 4 prosent i året, gir seks års forsinkelse en merkostnad på rundt 35 millioner kroner. Da er ikke engang tapet av alternative investeringer regnet med.

Forskerne retter også pekefingeren mot lokalpolitikerne, ikke bare saksbehandlerne.

– Det er lett å peke på at kommunene må gjøre jobben sin raskere. Men en del av utfordringen forårsakes av politikerne selv, skriver de, og viser til omkamper og dispensasjoner i prosjekter som allerede er ferdig prosjektert.

Frikjenner bærekraften

Rapporten tar også for seg påstanden om at klima- og miljøkrav har gjort byggingen for dyr. Den får liten støtte hos aktørene som er intervjuet. Tvert imot mener de fleste at bærekraftige løsninger kan lønne seg gjennom lavere energibruk, lavere driftskostnader og lengre levetid. Kritikken retter seg mot rapporteringen og sertifiseringsprosessene, ikke tiltakene.

– Diskusjonen bør derfor handle mindre om bærekraft versus kostnader, og mer om hvordan bærekraft kan operasjonaliseres på en kostnadseffektiv måte, heter det i rapporten.

SINTEF avslutter med tre råd: forenkle regelverk og prosesser, øke standardiseringen og samhandlingen i næringen, og styrke digitalisering og læring. Rapporten presenteres under Arendalsuka onsdag 12. august, i en debatt der blant andre AF Gruppen, Selvaag Bolig og Kommunal- og distriktsdepartementet deltar.