Kravene til ventilasjon og dagslys kan bli lempet – SINTEF advarer mot å tro det gir billige boliger

Som et ledd i regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030 har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) fått i oppdrag å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift. Først ut er bestemmelsene i TEK kapittel 13 om dagslys, utsyn og ventilasjon, ifølge SINTEF-rapporten «Byggekostnader – med særlig fokus på boligbygging». På DiBKs egne nettsider heter det at dagens krav til frisklufttilførsel er detaljerte og gir lite rom for prosjekttilpassede vurderinger. Lyd, radon, tilgjengelighet og brann står på planen for 2027. Alle forslag skal på høring.

Spørsmålet er hvor mye det er å hente. SINTEF-forskerne Ann Kristin Kvellheim og Vegard Knotten har intervjuet byggherrer, entreprenører, rådgivere og representanter for myndighetene, og svaret deres er nokså tydelig.

– Vår undersøkelse viser at det er skepsis til at det er et stort potensial for kostnadsreduksjon ved å forenkle TEK som foreslått, men at potensialet heller ligger i å redusere akkumulerte krav og dokumentasjonskrav samt standardisering av planprosesser, skriver de i rapporten.

Advarer mot regningen som kommer senere

Blant aktørene SINTEF har intervjuet, beskrives TEK som et minimumsnivå som blant annet skal hindre forslumming. Få eller ingen av dem ønsker en generell reduksjon av kravene. Problemet, slik de ser det, er ikke det enkelte kravet, men summen av mange enkeltkrav som hver for seg kan være godt begrunnet.

Og skulle kravene lempes, mener flere at regningen bare flyttes fram i tid.

– Flere advarer mot at reduserte krav kan gi økte reklamasjoner, dårligere bokvalitet eller høyere kostnader på et senere tidspunkt, heter det i rapporten.

Forfatterne maner til edruelighet i forenklingsarbeidet:

– Når regelverket/TEK skal forenkles, er det viktig å gjøre det med god kunnskap om størrelsen på besparelsen, men også livsløpskostnader og andre effekter som kan vise seg over tid, skriver de.

«Dagslys er ikke en luksus»

Rapporten inneholder også en analyse av det siste årets mediedebatt om byggekostnader. Der identifiserer forskerne seks posisjoner, og den skarpeste konfliktlinjen går mellom det de kaller deregulatørene, som mener reguleringer skaper boligkrisen, og kvalitetsforsvarerne, som mener kvalitet ikke kan reduseres til en kostnad.

Nettopp inneklimakravene står i sentrum av den striden. Blant sitatene rapporten bruker for å illustrere kvalitetsforsvarernes posisjon, finner vi disse:

– Dagslys er ikke en luksus.

– Ventilasjon skal sikre godt inneklima.

– Å svekke dagslyskravene kan vise seg å være en langsiktig samfunnsøkonomisk feilinvestering.

På den andre siden står aktører som peker på at hver ny dokumentasjonsplikt krever rådgivere, beregninger, kontroll og administrasjon, og at regjeringen bør ta en kritisk gjennomgang av alle særkrav.

Hvor de store besparelsene faktisk ligger, har SINTEF et klart svar på: i plan- og byggesaksprosessene, ikke i de tekniske kravene. Ventetid i plan- og byggesak kan påføre betydelige kostnader per bolig, og forenkling og standardisering av planprosesser representerer sannsynligvis det største enkeltstående potensialet for kostnadsreduksjon, ifølge rapporten.