Byggskader koster inntil 30 milliarder i året – feil på el og rør blant de vanligste

Ingen vet nøyaktig hvor store skadeomfangene er. En undersøkelse fra 2008 anslo omfanget til to til seks prosent av omsetningen i byggenæringen, noe som med dagens omsetningsvolum tilsvarer mellom 10 og 30 milliarder kroner årlig. En undersøkelse blant takstmenn i 2017 anslo kostnaden ved byggskader til 17 milliarder kroner i året. Og i 2022 viste en rapport Menon laget for Direktoratet for byggkvalitet at minst 6 prosent av alle bygninger har byggefeil som utløser byggskade med forsikringsutbetalinger.

Tallene er hentet fra rapporten «Byggekostnader – med særlig fokus på boligbygging», som SINTEF-forskerne Ann Kristin Kvellheim og Vegard Knotten publiserte i sommer. De viser også til at nær tusen tvistesaker om bygninger havner i tingretten hvert år.

Teknikkfagene på verstinglista

Ifølge Menon-rapporten er de mest utbredte manglene planleggingsfeil og manglende risikoanalyse, fukt- og tetthetsfeil, særlig i våtrom og rundt vinduer og tak, utførelsesfeil på det elektriske anlegget eller rørleggerarbeidet, og mangelfull isolering og kuldebroer som gir dårlig inneklima.

SINTEFs eget byggskadearkiv peker i samme retning: Den typiske byggskaden er en fuktskade forårsaket av inntrenging av regnvann på tak eller i fasade. Andelen skader som skyldes kraftig nedbør, øker, og forskerne kobler det til klimaendringene. Finans Norge har vist at omfanget av klimarelaterte skader på bygninger øker, og påpeker at det koster mer å reparere enn å forebygge.

– Urovekkende

Det mest oppsiktsvekkende i rapporten er likevel ikke tallene, men dommen over bransjens evne til å lære.

– Både isolert sett og i lys av dagens diskusjon om byggekostnader er det urovekkende at byggenæringen synes å være svært lite flinke til å lære av sine feil, skriver forfatterne.

Det drives lite systematisk læringsarbeid knyttet til avviks- og reklamasjonssaker, ifølge rapporten. Forklaringen er delvis kontraktuell og kulturell: Å innrømme feil kan få økonomiske etterspill. Dermed forblir dyrekjøpte erfaringer i det enkelte prosjektet i stedet for å komme neste prosjekt til gode.

Regnestykket er enkelt, mener forskerne. Systematisk læring av feil ville satt næringen i stand til å heve kvaliteten, redusere skadeomfanget og øke egne marginer. I en tid der alle jakter på kostnadskutt, ligger det altså milliarder i å rydde i egne rekker.

Rapporten kobler også byggefeilene til produktivitetsproblemet i næringen. Undersøkelser viser at mer enn 30 prosent av tiden på byggeplass er målt som uproduktiv, og feilretting er en av tidstyvene, sammen med venting og mangelfull koordinering.

Rådet fra SINTEF er å bruke byggskader, feil og reklamasjoner aktivt som læringsgrunnlag, både i pågående prosjekter, hos den enkelte aktøren og for bransjen som helhet.