ENERGI OG MILJØ
– Billig strøm i bygg er trolig historie
Billig strøm har i flere tiår vært et konkurransefortrinn for norske bygg. Men fremover må byggeiere forberede seg på en ny virkelighet med mer usikkerhet, høyere priser og større kamp om kraften. Det mener NTNU-professor Jonas Nøland.
Uttalelsene kom da Nøland nylig gjestet podkasten Praktisk PropTech, ledet av Martin McGloin og Tommy Hagenes.
– Systemet vi har bygd i Europa er ikke rigget for at vi noen gang skal få billig strøm igjen, slik situasjonen er nå, sa Nøland i podkasten.
Han er professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU og forsker på kraftsystemer og energimarkeder.
Historisk fordel for norske bygg
Norge har lenge hatt en unik situasjon i Europa. Mens mange land har vært avhengige av kull, gass eller importert energi, har Norge hatt et kraftsystem dominert av vannkraft.
Mye av kraftproduksjonen er nedbetalt for lengst, noe som har bidratt til lave strømpriser over tid.
– Norge er et av de kaldeste landene i Europa, men vi har hatt historisk lave strømpriser fordi vi har hatt nedbetalt vannkraft, sa Nøland.
Det har gjort det mulig å bruke strøm i stor skala til oppvarming av bygg, ventilasjon og tekniske anlegg.
Kan bli knappere fremover
Ifølge Nøland er det lite som tyder på at strøm igjen vil bli like billig som tidligere.
Han mener dagens situasjon i energimarkedet er resultat av politiske og strukturelle valg som strekker seg flere tiår tilbake.
– Den situasjonen vi er i nå ble ikke skapt i går. Den ble skapt for 10–20 år siden. Og når det tar så lang tid å bygge opp en situasjon, tar det også lang tid å komme ut av den, sa han.
Samtidig peker han på at Europa fortsatt står midt i en energikrise, med stor usikkerhet rundt blant annet gassmarkedet.
Effekt kan bli større problem
En annen utfordring er at problemet i kraftsystemet ikke nødvendigvis er mangel på energi totalt sett.
Det handler ofte om effekt – altså hvor mye strøm som kan leveres samtidig når forbruket topper seg.
– Vi har ikke nødvendigvis for lite strøm totalt. Men vi kan ha for lite effekt i enkelte timer, særlig på kalde vinterdager, forklarte Nøland.
For byggsektoren kan dette bli særlig viktig. Oppvarming står for en stor del av strømforbruket i både boliger og næringsbygg, og behovet øker kraftig når temperaturen faller.
Kunstig intelligens øker kraftbehovet
Samtidig øker etterspørselen etter strøm raskt i mange sektorer.
Elektrifisering av transport og industri spiller en rolle, men også utviklingen innen kunstig intelligens og datasentre kan gi kraftig økning i kraftforbruket.
– Kunstig intelligens har i praksis et umettelig behov for strøm. Det finnes ingen naturlig grense for hvor mange beregninger man ønsker å gjøre, sa Nøland.
Datasentre bruker foreløpig en relativt liten andel av kraften i Norge, men veksten har vært rask de siste årene.
Bygg må ruste seg
Ifølge professoren betyr dette at både eiendomsbransjen og byggeiere må forberede seg på en fremtid der energi ikke lenger er like billig og tilgjengelig.
– Det å kunne lene seg på billig strøm er ikke noe man kan ta for gitt i fremtiden, sa han.
Dermed kan energieffektivisering, bedre styring av effekt og mer fleksible energisystemer i bygg bli stadig viktigere fremover.
– Vi møter en virkelighet der knappheten på strøm – og særlig utslippsfri strøm – kan bli mye større enn det vi har vært vant til, sa Nøland.
Nøland var nylig på Debatten på NRK og debatterte kjernekraft med ulike aktører, blant annet Fornybar Norge. Han kommer også på Energiteknisk konferanse for å holde foredrag om energilandskapet og delta i debatt.