KRONIKK
Bygg er Norges glemte kraftverk
Vi diskuterer hvor Norge skal finne mer kraft. Samtidig ligger en betydelig del av løsningen allerede i byggene våre.
Norsk energidebatt handler i stor grad om hvordan vi skal produsere mer kraft. Vindkraft, vannkraft, kjernekraft og nettutbygging diskuteres samtidig som konfliktene rundt naturinngrep, kostnader og tempo øker.
Men kanskje bør vi starte et annet sted:
Hvor mye av det framtidige kraftbehovet kan vi unngå?
EU har gjennom prinsippet Energy Efficiency First etablert en tydelig rekkefølge: Før vi investerer i ny energiproduksjon og nytt strømnett, bør vi undersøke om behovet kan reduseres gjennom energieffektivisering, energisparing, fleksibilitet og smartere bruk av eksisterende energisystemer.
Den samme tankegangen bør få langt større betydning i Norge.
Det største potensialet finnes i byggene vi allerede har
Om lag 80–90 prosent av byggene som skal stå i Norge i 2050, er allerede bygget. Skal vi lykkes med energiomstillingen, blir derfor eksisterende bygg helt avgjørende.
Bygg omtales gjerne som store energibrukere. De kan samtidig bli en viktig del av løsningen.
Gjennom bedre bygningskropper, smartere drift, behovsstyring, varmepumper og bedre utnyttelse av de tekniske anleggene kan vi redusere både energibruken og effektbehovet betydelig.
Og effekt blir stadig viktigere.
På de kaldeste vinterdagene er det kapasiteten i kraftsystemet som utfordres. NVE forventer at Norge kan få et effektunderskudd på rundt 3 GW i 2035 dersom utviklingen fortsetter.
Selv et konservativt anslag for reduksjon i effektbehovet til oppvarming av bygg tilsvarer nær hele det forventede effektunderskuddet. Tiltak i bygg kan dessuten målrettes mot områder der belastningen på strømnettet og behovet for avlastning er størst.
Fra energitiltak til energipolitikk
Dette gjør energieffektivisering til langt mer enn et spørsmål om lavere strømregninger.
Det handler om forsyningssikkerhet, beredskap og konkurransekraft. Om å redusere behovet for kostbare nettinvesteringer og naturinngrep. Og om å frigjøre kraft til industri, transport og nye næringer.
Teknologien finnes i stor grad allerede. Kompetansen finnes. Potensialet er godt dokumentert.
Utfordringen er å få tiltakene gjennomført i stort nok omfang.
Derfor trenger vi også et annet syn på byggene våre. De er en del av energisystemet – og bør behandles deretter.
Før vi bygger mer kraftproduksjon og nett, bør vi ta i bruk kraften vi allerede har mulighet til å frigjøre.
Bygg er Norges glemte kraftverk.
Spørsmålet er om vi tar det i bruk før vi bygger det neste.
