Fra nasjonale klimadata til europeisk kunnskapsdeling 

For drøyt tre måneder siden skrev nemitek.no om lanseringen av nasjonale klimadata for Norge som tillegg til Norsk Standard NS 3031 for beregning av bygningers energiytelse. Dette var et viktig skritt for å sikre at energiberegninger reflekterer lokale klimavariasjoner fra kommune til kommune – i stedet for å basere seg på et begrenset antall stasjoner eller generiske modeller som ikke fanger opp forskjellene i temperatur, solforhold eller vind mellom for eksempel Kristiansand og Kirkenes.

Siden den gang har arbeidet med klimadata fått ny aktualitet i en bredere europeisk kontekst. Forskere ved NMBU har nemlig gjort et betydelig datasett tilgjengelig gjennom den åpne plattformen ClimateDataForBuildings. Plattformen gir tilgang til kvalitetssikrede klimafiler som kan brukes til prosjektering, energiberegning og klimatilpasning over hele Europa, inkludert Norge.

Nasjonale data som utgangspunkt for bedre byggprosjektering

De nasjonale klimadataene vi omtalte i 2025 gir et representativt bilde av klimaet i hver enkel norsk kommune og er utviklet i samarbeid mellom NMBU, Meteorologisk institutt og Skanska Teknikk, tilrettelagt av Standard Norge som tillegg til NS 3031.

Hensikten med de norske datasettene er å:

• gi rådgivere, arkitekter og energiplanleggere et felles og kvalitetssikret grunnlag for beregninger av bygningers energiytelse,

• gjøre det enklere å ta hensyn til lokale klimaforhold i energiberegninger, og

• sikre at valg av tekniske løsninger er basert på relevante og dokumenterte data.

Forskningen bak datasettene er vitenskapelig dokumentert, og metodene er gjort åpne og etterprøvbare for å legge til rette for videre utvikling og bruk.

Fra norske standarder til europeiske klimatjenester

Det nye, europeiske datasettet bygger på samme grunnprinsipp: at klimaet må forstås lokalt for at bygg skal fungere effektivt og holdbart – både i dag og i framtiden. Gjennom ClimateDataForBuildings får brukere tilgang til over 7 200 representasjoner av «typiske meteorologiske år» (TMY) for punkter i Norge og resten av Europa. Disse filene er tilpasset energiberegninger og prosjektering, og gir et verktøy som både speiler virkelige lokale forhold og gjør det mulig å sammenligne prosjekter på tvers av landegrenser.

Ifølge forskerne kan bedre klimagrunnlag bidra til mer presise energiberegninger, redusere feilslutninger i tekniske valg og legge til rette for klimatilpasning i prosjekteringsfasen.

Praktiske konsekvenser for bransjen

For fagmiljøer som arbeider med energibruk og klimarisiko i bygg, representerer dette to parallelle, men komplementære utviklingsløp:

• Nasjonale klimadata gir et konsistent og detaljert klimagrunnlag for norske bygg i standardiserte energiberegninger.

• Europeiske klimadata gir et felles plattformnivå som kan støtte både norske og internasjonale prosjekter, og være relevant for rådgivere og utviklere som arbeider på tvers av landegrenser.

Samtidig viser begge initiativene at klima- og værdata nå i større grad gjøres praktisk tilgjengelig for byggsektoren, med mål om mer effektive, robuste og framtidsrettede løsninger.