ENERGI OG MILJØ
Ny energimerkeskala skaper usikkerhet: – Bransjen må regne seg fram
Den nye energimerkeordningen som trer i kraft 1. januar 2026 blir et av de største tekniske skiftene bransjen har sett. Men hvordan de nye karakterene faktisk vil slå ut i praksis, er det ingen som med sikkerhet kan si ennå.
– Det er mange parametere som påvirker om et bygg havner på én karakter eller en annen. Man må rett og slett regne på det, sier Knut Olav Knudsen, salgsjef i Simien.
Bakgrunnen er omfattende endringer i både metode og datagrunnlag. Energimerket blir fra 2026 én samlet karakter der bygningskropp, energibehov og energiforsyning vektes sammen. I tillegg innføres ny beregningsstandard, nye klimadatasett, nye bruksprofiler og detaljert energimodellering hvert 15. minutt.
– Den nye forskriften bygger på NS 3031:2025, som setter en ny standard for energiberegninger i Norge. Dynamiske beregninger på energiforsyningen gir et mer presist bilde av hvordan bygget brukes gjennom året, sier Knudsen.
Flere bygg vil få ny karakter – men ingen vet hvor mange
Filip Bernhardsen, daglig leder i Energipakka, mener mange bygg vil oppleve en form for “re-kalibrering”.
– Vi tror mange bygg får en annen karakter enn i dag, både opp og ned. Den nye skalaen gir et mer helhetlig bilde av faktisk energibehov og hvordan energien leveres. Men omfanget ser vi først når ordningen tas i bruk, sier han.
Han understreker at også rådgiverne fortsatt har ubesvarte spørsmål:
– Vi må være ærlige på at mye fortsatt er uavklart. Det er en stor omstilling, og vi er spente på hvordan beregningsverktøyene fungerer i praksis når alle skal over på den nye metodikken.
Simien PRO klar – men Simien 6 fases ut
Simien PRO blir fullt oppdatert fra nyttår, etter et utviklingsløp som startet da den nye forskriften ble lansert i april.
– Vi har hatt et tett samarbeid med Enova for å sikre at Simien PRO er klart til 1. januar, sier Knudsen. – Det er viktig å merke seg at Simien 6 ikke lenger vil være gyldig for energimerking etter nyttår.
Simien har allerede holdt kurs for rundt 700 fagfolk for å forberede overgangen.
Byggeiere bør starte med oversikt – ikke panikkoppgraderinger
Bernhardsen anbefaler å begynne med en faktabasert tilnærming:
– Det aller viktigste er å få oversikt over status. Mange vet at noe bør gjøres, men mangler et konkret bilde. En energikartlegging gir grunnlaget for hvilke tiltak som faktisk lønner seg.
Tiltak i bygningskropp og energiforsyning vil få større betydning enn tidligere, men han advarer mot å oppgradere “for karakterens skyld”.
– Tiltakene må gi praktisk og økonomisk verdi. Den nye skalaen skal speile realitetene i bygget – ikke tvinge fram ufornuftige investeringer.
Konklusjon: Alle må regne – og teste
Mens rammeverket nå er klart, gjenstår de viktigste svarene: hvordan ordningen faktisk virker når tusenvis av bygg skal energimerkes på nytt.
– Vi kommer til å gjøre mange beregninger de neste månedene. Først da ser vi hvordan karakterene fordeler seg, sier Knudsen.
Bernhardsen oppsummerer det på samme måte:
– Om ordningen fungerer etter intensjonen, ser vi egentlig først når bransjen tar den i bruk for fullt.
