SANITÆR
Ble frarådet å bli rørlegger. Nå er hun nominert til Norges Hyggeligste Håndverker
Christina Lie (32) har nettopp tatt svennebrevet som rørlegger. Som ung fikk hun høre at det aldri kom til å bli noe av henne. I dag er hun nominert til Norges hyggeligste håndverker.
Christina Lie har alltid hatt mye energi. Som barn ble den tolket som uro. Hun var den i klassen som ikke klarte å sitte stille, og hun fikk stadig høre at det aldri kom til å bli noe av henne.
I dag vet hun bedre. Energien var aldri problemet. Den manglet bare et sted å gjøre av seg.
– Jeg har ADHD, og da har jeg rikelig med energi. Og blir jeg først interessert i noe, går jeg rett inn i det med full kraft. Da blir alt mye lettere, forteller hun.
Det stedet energien til slutt fant, ble rørleggerfaget. Men veien dit var langt fra rett.
Faget hun ble frarådet
Rørleggerfaget var ikke ukjent for Christina. Faren er nemlig rørlegger, og som ung hadde hun selv lyst til å gå samme vei, eller kanskje bli bilmekaniker. Men den gangen satt rådene løst om hva jenter burde og ikke burde drive med.
– Jeg ble frarådet å søke. Det het seg at jenter ikke drev med sånt, at det var tungt og ikke passet for damer, forteller hun.
Hun var ung og usikker, og stolte på dem som skulle vite best. Da ble det å lytte til rådene i stedet for til sin egen lyst.
I stedet utdannet hun seg til hudpleier, for hun ville jobbe med noe praktisk. Men av forskjellige grunner endte hun ikke opp som hudpleier. I stedet begynte hun å jobbe på den lokale Coop-butikken. Slik gikk årene. Det ble over ti år i butikk, og tanken på rørleggerfaget var for lengst lagt død. Det toget var gått, trodde hun.
Så skjedde det noe nærmest tilfeldig. En kollega på jobben nevnte i en bisetning at han skulle bli rørlegger og at det fantes noe som het voksenlærling, at man faktisk kunne ta fagbrev i voksen alder uten å måtte tilbake på skolebenken. For Christina var det som om en dør hun hadde gitt opp for lengst, plutselig stod på gløtt igjen.
Hun nølte ikke.
– Jeg søkte samme kveld, med en gang jeg kom hjem fra jobb, sier hun.
Hun visste nøyaktig hvor hun ville søke. Og svaret lot ikke vente på seg. Dagen etter ble hun kalt inn til intervju, og bare noen få dager senere hadde hun lærlingkontrakt.
Lego for voksne
Når Christina skal forklare hva hun liker så godt med faget, går hun rett til barndommens favorittleke.
– Dette er jo Lego for voksne. Du skrur, du bygger, og du skaper noe som faktisk betyr noe. Jeg elsker det, sier hun.
For henne er det nettopp variasjonen som gjør yrket spennende. Rørleggerfaget er stort, og arbeidsdagene er sjelden like. Det passer en som henne, som trives best med noe håndfast å gå løs på, og som hele tiden vil lære noe nytt.
Skrutrangen slår seg heller ikke av når arbeidsdagen er over. Da intervjuet ble gjort, hadde hun akkurat kommet inn etter å ha malt på en gammel båt hun holder på å pusse opp fra grunnen av.
Et stort fag å lære
Selv om interessen var på plass, var ikke veien inn i faget uten utfordringer. Christina begynte helt fra bunnen.
– Det første året var virkelig krevende. Jeg hadde ikke holdt en skiftenøkkel engang da jeg begynte, og det er utrolig mye man skal sette seg inn i, forteller hun.
Rørleggerfaget er stort, med mange regler og fagområder å lære seg. Men her viste energien seg igjen å være en fordel. Når interessen først var tent, kastet hun seg inn i lærdommen med full kraft.
– Jeg vil helst lære alt på én gang, helst i går. Når interessen er der, går det mye lettere, sier hun.
Etter hvert som grunnprinsippene satt, fikk hun noe å bygge videre på, og brikkene falt på plass.
Hele læretiden, alle fire årene, har hun vært på samme sted, hos Comfort Råholt, B & O Forberg AS på Råholt i Eidsvoll. At det ble nettopp den bedriften, var ikke tilfeldig. Den hadde godt rykte og var en solid familiebedrift, og hun kjente et par av dem som jobbet der fra før.
– Jeg har hatt en fantastisk sjef og flotte kollegaer, sier hun.
Hjertet utenpå kroppen
Christina er ikke bare opptatt av rørene. Hun brenner like mye for menneskene rundt seg, og for å få flere til å oppdage faget. Hun er rørambassadør og holder foredrag på skoler, og spøker med at hun nærmest har blitt en rørinfluenser.
Engasjementet stopper ikke ved ord. En episode sier mer enn de fleste om hva slags ambassadør hun er. På en messe kom hun i prat med en lærer for en rørleggerklasse ved Stovner videregående skole i Oslo. Skolen hadde stramme budsjetter, og elevene manglet moderne rørsystemer å øve på. Christina lot seg berøre, og som ambassadør for leverandøren Armaturjonsson AS tok hun en telefon til selskapets toppsjef. Kort tid etter fikk klassen utstyr til mange titusen kroner, slik at elevene kunne øve på moderne løsninger i stedet for gammelt utstyr.
Det er helt i tråd med slik hun selv beskriver seg.
– Jeg har stor omsorg for menneskene rundt meg, sier hun.
Når hun skal sette ord på hvorfor så mange har nominert henne til Norges hyggeligste håndverker, peker hun ikke først og fremst på fagkunnskapen.
– Jeg tror det handler om at jeg har hjertet utenpå kroppen. Jeg bryr meg om folk, jeg er positiv, og jeg tar det meste på strak arm, sier hun.
Men under det ligger en dypere drivkraft. Christina husker godt hvordan det var å være ung og usikker, og å bli frarådet det hun egentlig hadde lyst til. Nå vil hun være det motsatte for andre.
– Jeg vil være den personen jeg selv trengte da jeg var ung. En du kan sende en melding til, og som heier deg fram, sier hun.
Fra å være jenta som fikk høre at det aldri kom til å bli noe av henne, er Christina blitt den som løper foran og viser andre vei. Energien som en gang ble tolket som uro, er blitt selve drivkraften hennes.
– Jeg fikk alltid høre at det aldri kom til å bli noe av meg. Men se på meg nå, sier hun med et smil.
