ARBEIDSLIV
Krever seriøsitet – får det motsatte
TRONDHEIM: Du investerer i å være seriøs – og det blir så dyrt at du taper anbudet på pris. Offentlige innkjøpere er blitt flinkere til å stille seriøsitetskrav, men noen ganger virker kravene stikk motsatt.
Entreprenøren hadde ikke kompetanse til å gjennomføre jobben, ikke kapasitet, men fikk den likevel.
– Det er ingen grenser for hvor dårlig du er bare prisen er lav nok, sier avdelingsdirektør Paal Arne Sellæg i AF Decom.
Billigst uten kunnskap
Det var da Byggebransjens Uropatrulje i Trondheim inviterte bransjen til vinterkonferanse at Sellæg gikk gjennom erfaringene sine med offentlige anbud.
Han peker på et annet eksempel der en entreprenør fikk laveste score på bemanning og laveste score på oppgaveforståelse. Oppdraget fikk de likevel, fordi prisen var klart lavest.
Det endte med at entreprenøren ble tatt i juks og dømt til å betale erstatning etter å ha gravd ned rivningsavfallet fra den videregående skolen på Vinstra. Noen dager etter dommen slo entreprenøren seg konkurs.
– En del selskap bruker veldig mye ressurser på å skaffe seg sertifiseringer, slår Sellæg fast.
Men de som mangler sertifiseringene, får også være med på anbudene.
– Ofte sauses kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier sammen, mener han.
Virker stikk motsatt
Ifølge Kristina Overn Krohn i Deloitte er offentlige oppdragsgivere blitt flinkere enn før til å stille krav om seriøsitet til entreprenørene som skal være med og kjempe om en kontrakt. Men kravene er ofte ikke tilpasset virkeligheten i bransjen, sier hun.
Deloitte har sett på hvordan de offentlige innkjøpene fremmer seriøsiteten.
– Det offentlige stiller krav, men kontrollerer ofte ikke at de følges, forteller Krohn.
Etter at kontraktene er inngått og byggingen har begynt, så er det dårlig med kontroller.
Hun advarer om at strenge krav også kan virke mot sin hensikt. Det koster nemlig å følge alle kravene som stilles til å være seriøs.
Når seriøsitetskravene får liten vekt og prisen avgjør, er det enda mer sannsynlig at de som følger seriøsitetskravene best, taper.
– Det er likevel en samlet oppfatning blant både leverandører og innkjøpere av at markedet har beveget seg i klart positiv retning i løpet av de siste 15–20 årene, understreker Kristina Overn Krohn.
Akrimsamarbeidet fungerer
Akrimsamarbeidet fungerer, ifølge KPMG-direktør Geir Sundet. Han har analysert samarbeidet mot arbeidslivskriminaliteten, på oppdrag fra tre departement.
Sundet er likevel mest opptatt av alt det som kan og bør bli bedre. Taushetsplikt og praktiske problemer med å dele opplysninger har vært vanskelig. Noen liste over hva sentrene egentlig skal løse, finnes ikke. Sentrene lærer ikke av erfaringene sine, de er ikke juridiske enheter som kan ikke lage en strategi eller et budsjett, og de mangler helt elementære ting som en postkasse og et kontakttelefonnummer.
– Etter syv år med akrimsamarbeidet vet vi ikke hva som fungerer, ifølge Sundet.
Samtidig henger ikke statistikken helt sammen med oppfatningen av at akrimsentrene fungerer:
– Beslag og bøter går ned. Det er mindre tiltak og kontroller. Det kan være bra og bety at de prioriterer det som er nødvendig, men det er vanskelig å se noen indikator som viser hvor mye det har hjulpet eller ikke, sier Geir Sundet.
Dropper pensjon
Uropatruljesjef Vidar Sagmyr er aller mest opptatt av pensjon for tiden. Nærmere bestemt OTP.
– Det faller inn under loven mot lønnstyveri å ikke gi de ansatte OTP. Men det er mange som jukser, sier han og vurderer å be om lovendring for å sørge for at alle bruker a-meldingen som grunnlag for å registrere pensjonsdata, sier han.
Sagmyr advarer også mot useriøse HMS-kurs.
– Jeg klikket meg gjennom et kurs på 45 minutter, på et fremmed språk. Hvis du klikker feil, klikker du det bare tilbake og svarer på nytt, forteller han.
