Hvorfor vi må kutte utslippene fra VVS raskt

Klimagassberegninger for byggeprosjekter har de siste årene blitt en vanlig og viktig del av prosjekters overvåking av miljø- og klimafotavtrykk. Siden innføringen av NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygg (2018) har næringen hatt en omforent metode for beregning av klimagassutslipp gjennom byggenes livsløp. 

Dette har medført økende kunnskap, spesielt om bundne utslipp tilknyttet produksjon, transport og utskifting av materialer i bygningskroppen, og tiltak for å redusere disse.

VVS medtas vanligvis ikke

Utslipp knyttet til VVS-anlegg som ventilasjon, brannslokking, oppvarming, kjøling og sanitær medtas typisk ikke i klimagassberegninger. Dette er både på grunn av manglende miljødeklarasjoner (EPD-er) for VVS-komponenter, og manglende kjennskap til hvor viktige disse utslippene er for byggenes samlede klimafotavtrykk. 

Likevel tilsier kunnskap om materialmengder og -typer i de tekniske anleggene at et komplett klimagassregnskap for bygg burde inkludere disse installasjonene. Dette støttes av den begrensede, tilgjengelige forskningen, nasjonalt og internasjonalt. I publiserte studier og caseprosjekter utgjør VVS installasjoner som regel minst 20 prosent av bygningers bundne utslipp, avhengig av beregningsomfang og inkluderte livsløpsfaser.

Veien til en løsning

Forskningsprosjektet Grønn VVS (2021-2024) har som mål å øke kunnskapen innen klimagassutslipp for VVS og vise veien til 50 prosent reduksjon. Prosjektet som har en ramme på 9,3 millioner og er støttet av Forskningsrådet, er initiert av Multiconsult sammen med en rekke industripartnere.

Ved å koble VVS-komponenter i Revit med utslippsfaktorer gjør prosjektet det mulig for VVS-rådgivere å se hvilke deler av anleggene som står for størst utslipp, og dermed gjøre designtiltak for å redusere klimafotavtrykket. Vårt verktøy er benyttet i flere byggeprosjekter og resultatene bekrefter at VVS står for 20 prosent eller mer av det totale utslippet.

VVS kan stå for 40 prosent av utslippet i høyambisiøse bygg

I et typisk referansebygg står VVS for rundt 20 prosent av klimagassutslippet, men for høyambisiøse bygg der prosjektet har redusert utslippet på de resterende materialene, vil andelen av bundne klimagassutslipp fra VVS være betydelig større. Et eksempel på dette er ZEN-prosjektet Ydalir skole, der VVS står for 24 prosent av utslippet for et typisk bygg (referanse), men øker til 39 prosent av det totale klimagassutslippet[1] i det høyambisiøse bygget som er prosjektert og bygget.

VVS-komponenter på utslippstoppen

Forskningsprosjektet har benyttet Grønn VVS-metodikken i en rekke prosjekter og ser konturene av hva som typisk står for de største utslippene. Dette varierer fra bygg til bygg, avhengig av bygningstype, system- og materialvalg. 

Men felles for alle resultatene er at bygningsdel 36 Luftbehandling står for de største utslippene i VVS-anlegget, og er på topp 3 for alle bygningsdeler. Et av de mest påfallende funnene for Ydalir skole er at bygningsdel 33 Brannslokking står for en så stor andel. Dette har bidratt til at FOU-prosjektet har etablert et eget prosjekt som ser nærmere på optimalisering av slokkeanlegg.

For enkeltkomponenter i VVS-anlegg ser forskningsmiljøet tre gjengangere på utslippstoppen. Disse har stått for de største bidragene i alle prosjektene i Grønn VVS til nå:

• Ventilasjonskanaler
• Ventilasjonsaggregater
• Sprinklerrør

I tillegg kan også tunge radiatorer, tilluftsventiler, kjølerør i metall og kombibafler trekkes frem som eksempler på utslippsdrivere i undersøkte prosjekter.

Potensialet for reduksjon er stort

VVS-tekniske anlegg består av store mengder metall og spesielt stål. Siden det i liten grad benyttes ombrukte produkter eller består av gjenvunnet metall, står dette for store klimagassutslipp. Hyppig utskiftning over et byggs levetid er også en viktig driver. 

Strategier for å redusere stålmengder, benytte alternative og mindre utslippsintensive materialer, øke og utnytte levetider bedre, samt ombruk vil kunne redusere de bundne utslippene knyttet til VVS betraktelig.

Hvordan vi designer anlegg, valg av klimatiseringsløsninger, og enkle valg som plassering av tekniske rom og føringsveier kan ha stor effekt på klimagassutslippene. Vår forskning tyder på at samme ytelser kan oppnås med 50 prosent lavere klimagassutslipp fra materialer. 

Det er samtidig viktig at helheten ved slike valg belyses. Effekter på inneklima og energibruk i drift må inkluderes i vurderinger for å unngå «suboptimaliseringer» der utslipp flyttes fra ett sted til et annet, uten at det samlede klimafotavtrykket reduseres.

For å klare verdens klimaambisjoner må også vi i VVS-bransjen bidra

Gjennom FOU Grønn VVS har vi som rådgivere, sammen med våre partnere; byggherrer, leverandører, entreprenører og akademia fått opp fokuset som byggebransjen trenger og vi jobber videre i 2024 med å finne gode løsninger som kan skape godt inneklima og redusere utslippene i fremtidens bygg.

Forskningsprosjektet Grønn VVS avsluttes i løpet av 2024 og det vil i løpet av året publiseres en rekke artikler for å spre kunnskapen om vår forskning. Mot slutten av året vil vi også utgi en Grønn VVS bransjeveileder.

[1] Inkludert livsløpsfasene A1-A3 og B4 og bygningsdelene 22-28,31-33,36. Bygningsdel 21, er det samme i referansen og prosjektert bygg og er ikke inkludert.

VVS – DEN SKJULTE KLIMAKJEMPEN

• 

  Plastrør er bedre for klima enn metallrør

  Bygningsdel VVS er en av de største bidragsyterne til bygningers klimafotavtrykk. Derfor må vi kutte så mye av utslippene som mulig, så raskt som mulig. Det er mange tiltak som bør gjøres, men et av de enkleste er å velge rørkvaliteter som det forurenser mindre å produsere. Dersom en kun ser på klimagassutslipp er valget enkelt, og valget faller på plastrør. Men plast er også befengt med mange andre miljøutfordringer, så hva bør vi velge?