Styr etter det kaldeste røret
TØNSBERG: Relativ fuktighet alene sier ingenting om kondensfaren. Det er duggpunktet mot den kaldeste flaten som avgjør – og i et VA-anlegg er den flaten gjerne et rør med fire graders vann.
Et ølglass med drikke på seks grader dugger når lufta rundt har et duggpunkt på 14. Prinsippet er nøyaktig det samme på et renseanlegg.
Det forteller salgssjef Dag Anders Wikse i Munters.
Poenget hans er at romtemperatur og relativ fuktighet ikke holder som styringsparametere. Et rom med 50 prosent relativ fuktighet kan ha tilnærmet null kondensrisiko ved én temperatur og et helt annet bilde ved en annen.
16,4 grader
Regneeksemplene er enkle nok. Romluft på 20 grader og 80 prosent relativ fuktighet gir et duggpunkt på rundt 16,4 grader. Da får du kondens på alle flater under 16 grader.
25 grader og 75 prosent gir 20,3 grader, og svært høy fuktlast.
10 grader og 60 prosent gir 2,6 grader. Det kan være greit for et rør med fem graders overflate.
Kaldeste flate
Munters anbefaler flytende duggpunktsregulering. En føler på det kaldeste røret måler overflatetemperaturen, og regulatoren regner ut hvor tørr romlufta må være.
Med 12 grader i rommet og 4 grader på flaten havner settpunktet på 54 prosent relativ fuktighet. Er flaten 6 grader, kan settpunktet ligge på 62.
Som regel legges duggpunktet en grad under overflatetemperaturen, som sikkerhetsmargin.
Å tørke lufta mer enn nødvendig er ren energisløsing.
Pumpekummer og tavler
Kondensen viser seg først på de samme stedene. Pumpekummer, med mye kaldt metall og lite regulert luftbevegelse. Elektriske tavler, der fukt gir redusert isolasjonsmotstand. Kabelgater, rørkjellere og måleinstrumenter.
Tekniske rom under bakkenivå er den undervurderte risikoen, mener Wikse. Der møtes grunnfukt og kalde overflater.
Wikse har målt på anlegg der klimaet har vært ute av kontroll over tid. Der har duggpunktet ligget tett opp mot romtemperaturen, og resultatet er mugg og korrosjon på ventiler og rørgjennomføringer. Det starter usynlig og blir etter hvert synlig som misfarging og belegg.
Uteluft
Ventilasjon er ikke fienden, men den tilfører fuktighet.
Uteluft om sommeren er en betydelig fuktlast, og Wikse ber om at man ikke ventilerer mer enn CO₂-nivået og luftkvaliteten for dem som faktisk oppholder seg der, krever. Jo mindre uteluft, jo mindre fukt å håndtere.
Løsningen skal dimensjoneres for sommerens toppbelastning, ikke for gjennomsnittsvær. Munters bruker timesverdier fra Blindern som grunnlag.
For å dimensjonere trenger de romvolum, temperatur sommer og vinter, laveste overflatetemperatur, areal på åpne vannflater med vanntemperatur, ventilasjonsmengde og øvrig fuktlast fra vask, lekkasjer og våte flater.
Isolasjon
Å isolere hele rørsystemet på et komplekst anlegg blir fort dyrt. Det som lønner seg, er å isolere de kalde flatene der problemet faktisk oppstår.
Men isolasjon løser ikke fuktlasten alene, og et isolert rom kan fortsatt få fukt i punkter ingen har tenkt på.
Aktiv avfukting er den andre hovedretningen. Ikke en tørkebolle i et skap, men en sorpsjonsrotor som trekker lufta gjennom seg og senker fuktinnholdet under det duggpunktet installasjonen krever. På store anlegg brukes delstrømsløsninger, der en del av luftmengden tørkes godt ned og blandes inn igjen i hovedstrømmen.
Den tredje delen er luftfordelingen. Tørrlufta må nå fram til pumper, tavler, kabelgater og bak installasjonene – ikke bare til midten av rommet der føleren tilfeldigvis henger. En sone som aldri blir ventilert godt nok, får fukt og mugg uansett.
– Opplever man kondens- eller fuktskader, koster det fort penger å rette opp. Så det er en praktisk oppgave å ta tak i tidlig, og det går som regel bra dersom man planlegger for det fra start, sier salgssjef Dag Anders Wikse i Munters.