
NEMITEK
Kari Thunshelle: – Vi redder verden litt hver dag
Når Kari Thunshelle fra Sintef står på scenen foran 500 bransjekolleger og mottar applaus, er det langt unna en vanlig arbeidsdag. Men nylig ble hun hyllet for sitt arbeid da hun mottok «Det Gylne Spjeld», en av VVS-bransjens mest prestisjetunge priser.
– Det var stort. Jeg ble faktisk målbundet, og det skjer ikke ofte. Men å få den anerkjennelsen fra bransjen, det betyr utrolig mye, sier seniorforskeren.
Hun ler litt når hun forteller om kvelden. Etter rebusløpet i Oslo og den tradisjonelle prisutdelingen ble hun møtt med gratulasjoner og gode ord fra folk i alle deler av bransjen:

– Det føltes som ekte støtte. Og så er det jo ikke hver dag vi forskere opplever å bli klappet for på den måten, smiler hun.
En bransjeformidler
Thunshelle har i mer enn 20 år jobbet med forskning på ventilasjon, energi og byggteknologi. Like mye som å utvikle nye metoder og systemer, har hun sett det som sin oppgave å formidle resultater og kunnskap ut til næringen:
– Det er viktig at forskningsresultater kommer ut til bransjen og blir diskutert. Samtidig er det viktig å høre hva de ute på byggeplassene eller andre ledd i verdikjeden faktisk strever med. Det er i dialogen det skjer, sier hun.
Gjennom karrieren har hun vært involvert i alt fra innføringen av BIM i Norge, utviklingen av behovsstyrt ventilasjon, til energieffektive og fleksible bygg. Nå er det nye begreper og teknologier som preger hverdagen: Kunstig intelligens, feildeteksjon, dataflyt og «sufficiency» – en diskusjon om hva som er tilstrekkelig og blant annet hvordan vi kan utnytte materialer, bygg og arealer mer effektivt.
– Jeg tror mye av fremtiden også handler om å tette «performance gap» – forskjellen mellom det vi prosjekterer og det vi faktisk får til i drift. Skal vi lykkes, må vi både prosjektere og installere riktig, igangkjøre riktig og drifte riktig, sier hun.
Drømmen om feildeteksjon
Om hun fikk det akkurat som hun ville og å kunne innført én innovasjon i morgen, er svaret klart:
– Automatisk feildeteksjon ved igangkjøring av bygg. Hvis vi kunne sikre at bygg fungerer optimalt fra dag én, ville vi unngått mye frustrasjon og fått tatt ut gevinsten av all prosjekteringen.
Veien til Sintef gikk via flere år som rådgiver. Men Thunshelle hadde et behov for å forstå mer.
– Jeg syntes ofte vi jobbet på en litt tungvint måte. Hvorfor gjorde vi det ikke smartere? Det var det som trigget meg. Da jeg fikk muligheten til å gå inn i forskningen, kjente jeg at det var der jeg kunne bidra mest, sier hun.
Hun oppsummerer drivkraften slik:
– Vi prøver å løse feilene i stedet for å bare gjenta dem. Og samtidig som vi finner nye og bærekraftige løsninger må vi skape bygg som er gode å være i. På en måte redder vi verden litt hver dag.
Råd til de unge
Til unge som vurderer en karriere innen forskning, har hun flere råd:
– Vær nysgjerrig, og ikke vær redd for å ta kontakt med oss. Det skjer utrolig mye spennende i skjæringspunktet mellom ulike fag. Og så er det gull verdt å ha kjent på praksis, enten gjennom fagbrev eller bransjeerfaring. Det gir innsikt som er uvurderlig når man går videre til ingeniørutdanning eller forskning.
Hun legger til at bransjen trenger både gode fagarbeidere og forskere:
– Vi må heie like mye på ventilasjonsteknikerne som på ingeniørene.
Kreativitet på scenen
Når hun ikke forsker, finner Thunshelle inspirasjon i musikk og revy:
– Sintef-revyen er et viktig fristed for meg, der får jeg utløp for kreativitet og glede. Jeg henter også mye inspirasjon fra å snakke med folk i andre bransjer – ofte sliter vi med de samme problemene, bare på ulike måter, sier hun.
Det gjør at hun kan se hele linjen – fra politiske intensjoner og EU-arbeid, til praksis på byggeplass og i verste fall rettssaker der ting har gått galt.
– Det gir en unik innsikt, og det gjør forskningen mer relevant, sier hun.

En pris med gullkant
Kvelden hun mottok prisen, fikk også et litt uventet humoristisk preg. Statuetten var nemlig montert på et sminkespeil, spraylakkert i gull.
– Da måtte jeg bare smile. Et bransjespjeld med kvinnelig touch! Det var helt tilfeldig, men ganske passende, ler hun.
For Thunshelle ble det et symbol på noe viktig: At en bransje som fortsatt er mannsdominert også har rom for andre stemmer.
– Jeg synes det var morsomt. Og det minner meg om at vi faktisk er en bransje med mye glimt i øyet. Det setter jeg pris på, avslutter hun.