ENERGI OG MILJØ
Uenighet om ny energimerkeskala: – Enova burde brukt modellbygg med termisk varme
Enova har lansert den nye karakterskalaen som blir en del av Energimerkeordningen fra 2026. Skalaen strammer inn og gir mer presise karakterer, men får kritikk for at referansebyggene som definerer karaktergrensene baseres på elektrisk oppvarming. Enova avviser kritikken og peker på at regelverket gir klare føringer.
I den nye ordningen sammenlignes byggets energibehov mot et modellbygg i samme bygningskategori. Modellbygget settes til TEK17-standard – vannbåren varme, men med elektrokjel som energiforsyning, og for småhus direkte elektrisk oppvarming.
For Thor Endre Lexow, administrerende direktør i VKE, gir dette et feil signal.
– Enova burde basert modellbyggene på termisk varme fra varmepumpe eller fjernvarme. Når referansen settes til helelektrisk oppvarming, legger man lista feil. Det er uheldig for elektrifiseringen av resten av samfunnet, og det hjelper oss ikke med målet om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030, sier Lexow.
Han viser også til at Enova under Arendalsuka løftet fram behovet for mer bruk av termiske og energifleksible varmeløsninger.
– Enova har selv sagt at vi må velge bort ren direkte elektrisk oppvarming. Derfor overrasker det at den nye skalaen bruker dette som grunnlag for modellbyggene. Det er bra at beregningspunktet for energimerket blir samkjørt med energikravet i TEK17, men likevel synd at energikravet i TEK17 ser ut til å bli baseres på bygninger med helelektrisk oppvarming, sier han.
Enova: – Regelverket gir oss ikke handlingsrom til å endre dette
Tor Brekke, seniorrådgiver i Enova, mener kritikken bommer på hva Enova faktisk har myndighet til å bestemme. Han peker på at det er energimerkeforskriften som setter føringene.
I et skriftlig svar til NemiTek skriver Brekke:
– Enova ønsker endringene i energimerkeforskriften velkommen. Vi mener endringen i energimerket, der ulike energibæreres egenskaper vektes inn i energikarakteren heller enn som en egen oppvarmingskarakter, vil bidra til at andre energibærere enn elektrisitet får mer fokus. Dette vil igjen bidra til et mer velfungerende marked for termiske energiløsninger.
Han mener endringen i karakterberegningen faktisk gjør termiske løsninger mer attraktive enn før – særlig i eksisterende bygningsmasse:
– Termiske, energifleksible løsninger tilknyttet varmepumpe, fjernvarme eller kjel for biobrensel blir mer aktuelle når egenskapene som tidligere var synliggjort i oppvarmingskarakteren nå blir vektet inn i selve energikarakteren, skriver Brekke.
Samtidig understreker han at Enova må forholde seg til forskriften.
– En av føringene som ligger i forskriften er at «Bygg som innfrir energikravene i TEK17 skal tilsvare energikarakter B». Enova har derfor ikke anledning til å bestemme grensene i skalaen slik at bygg med elkjel som tilfredsstiller energikravene i TEK17 skal få dårligere energikarakter enn B.
Kan gi uttelling for bygg med varmepumpe
Den nye skalaen senker samtidig grensen mellom B og A med 15 prosent. Det betyr at bygg med høy varmepumpedekning og lavt effektbehov lettere kan oppnå en toppkarakter.
Lexow mener det er positivt – men ikke nok til å løse problemet han peker på.
– Ja, varmepumper vil komme bedre ut. Men referansebygget burde uansett vært basert på termisk energi. Da hadde vi fått et energimerke som bygger på løsningene Norge sier vi skal satse på, sier han.
