KOMMENTAR
Ny energimerkeforskrift er ugunstig for miljøet
Den nye energimerkeforskriften favoriserer fjernvarme og bioenergi fremfor ren, norsk vannkraft. Det gir dårligere miljøeffekt, høyere energitap og svekker en oppvarmingsløsning som allerede fungerer godt – elektrisitet.
Endring i forskriften fastsatt av Energidepartementet 2. april i år, som trer i kraft fra 1. januar 2026, bærer preg av at det er begrenset tilgang på elektrisitet og nett i Norge. Energibærerne fjernvarme og biobrensel har fått vektingsfaktor 0,45, mens elektrisitet har fått vektingsfaktor 1,0.
Vektingsfaktoren brukes for å beregne hvor energieffektivt og bærekraftig et bygg er, og er her angitt for å likestille oppvarmingsløsninger med fjernvarme, bioenergi og varmepumpe. Beregnet behov for levert (kjøpt) energi multipliseres med vektingsfaktoren, som angir byggets behov for primærenergi og dermed bestemmer energikarakteren.
Årsaken til for lite tilgang på elektrisitet og nett er følgende:
- I 1991 kom den nye energiloven hvor en gikk fra forvaltning til forretning. Et fritt marked for handel
med elektrisitet ble organisert. Et hovedtrekk var at elektrisitetssektoren ble inndelt i en
konkurransedel og en monopoldel. Produksjon og omsetning av kraft ble gjenstand for konkurranse,
mens krafttransporten ble organisert som monopoler. Før den nye energiloven trådte i kraft hadde
elektrisitetsnettet god kapasitet og kraftselskapene i Norge god energidekning til kundene.
Kraftselskapene kunne fastsette energiprisen basert på sine kostnader, slik at investeringsrisikoen til
energieffektivisering av kraftstasjoner og ny energiproduksjon var liten. En hadde god kapasitet
både på produksjon og nett til forholdsvis lave energipriser. Etter at vi ble tilkoblet det europeiske
kraftmarkedet via overføringsnettet, har lønnsomheten til kraftselskapene økt, fordi de kan selge
kraft hvor de vil, det vil si der prisen er høyest. Det er lite behov for nye investeringer.
Myndighetene hevder at flere kabler til utlandet resulterer i billigere strøm om vinteren til de norske
forbrukerne. Erfaringer så langt viser at dette ikke stemmer. Kraftmagasinene tømmes når prisene
er høye, uten tanke på de norske forbrukernes behov for elektrisk energi til oppvarming om
vinteren. Resultatet er knapphet på elektrisitet og høye energipriser, slik at folk med dårlig råd slår
av varmen. Næringslivet får ikke den strømmen det har behov for.
Alt dette ble politisk bestemt gjennom energiloven av 1991. Norsk næringsliv ble fratatt den konkurransefordelen det hadde, og kundene skulle betale samme energipris som resten av Europa. Fordelen med billig vannkraft ble dermed fjernet.
Konsekvensen er at de som har tjent på den nye energiloven er staten med økte avgifter og kraftprodusentene med økte priser. - Energipolitikken de siste årene fører til mer bruk av elektrisitet og mindre bruk av fossile energikilder til biler, ferger og på sokkelen. En må ikke glemme at den siste kilowattimen en forbruker i et europeisk kraftmarked er med på å øke den europeiske kullkraftproduksjonen. Fokuserer en bare på Norges CO2-regnskap velger en å se bort fra det globale. Så lenge en har kullkraftproduksjon i Europa, er det bedre om vi i Norge benytter mer av våre fossile energikilder fra Nordsjøen istedenfor elektrisitet til biler, ferger og på sokkelen.
- Mer fokus på kabler til utlandet og mindre på nettet mellom de fem prisområdene i Norge har også
medført for liten kapasitet i strømnettet til å utjevne prisforskjellene i alle situasjoner. Med et
værbasert kraftsystem som det norske, resulterer dette i store prisforskjeller mellom prisområdene,
som dermed gir ulike rammevilkår for næringslivet. Uten prisområdene ville Norge hatt én felles
pris.
Størstedelen av forbindelsene til utlandet er fra Sør-Norge, og her blir strømprisen påvirket mer av prisene i landene forbindelsen går til enn Midt- og Nord-Norge.
Gjennom ny energimerkeforskrift, som favoriserer vannbårne anlegg med fjernvarme, bioenergi eller
varmepumpe som energikilde i forhold til direkte elektrisitet, mener myndighetene at dette skal løse opp i floken. Det skal satses på såkalte energifleksible vannbårne varmesystemer både sentralt og lokalt.
Energikarakteren skal baseres på beregnet levert energi der som nevnt fjernvarme og bioenergi har fått
vektingsfaktor 0,45, mens elektrisitet har fått vektingsfaktor 1,0.
Det er flere grunner til at dette er feil strategi
- Effekten fra belysning og utstyr i brukstiden av en bygningsmasse blir til varme, som gjør at det i denne perioden er lite behov for varme fra det vannbårne anlegget. Det vannbårne anlegget vil avgi varme utenom brukstiden når elektrisitetsbruken er liten. Et vannbårent anlegg reduserer derfor lite toppbelastningen i elektrisitetsnettet.
- Etablering av både fjernvarmenett og elektrisitetsnett er hverken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller miljømessig fordelaktig.
- Et fjernvarmenett har kortere levetid enn et elektrisitetsnett. Energitapet i et fjernvarmenett er tilnærmet uavhengig av belastningen i motsetning til et elektrisitetsnett.
- Fyringssesongen i Norge avsluttes ved en utetemperatur på ca. 14 °C. Drift av fjernvarmenett i sommerhalvåret for å dekke et lite varmebehov representerer derfor store tap av energi.
- Energibehovet til romoppvarming og ventilasjonsvarme i en TEK17-bygning vil variere mellom 25 – 30 % av det totale netto energibehovet, avhengig av bygningskategori, og tar vi med energibehovet til varmtvann vil det ligge mellom 35 – 40 % av det totale behovet. En LCA- og også en LCC-analyse vil derfor vise at direkte elektriske anlegg er både miljømessig og økonomisk fordelaktig i forhold til en vannbåren løsning med eller uten varmepumpe.
- I dag er det under 20 % av varmebehovet i våre bygninger som er dekt av fjernvarme.
Konklusjon
Elektrisitet fra ren norsk vannkraft til oppvarming av våre bygninger må vektes bedre enn fjernvarme og bioenergi i energimerkeordningen.
Benytt fossile energikilder fra Nordsjøen til biler, ferger og på sokkelen så lenge dette erstatter europeisk kullkraft. Da har vi gjennom rehabilitering og modernisering av våre vannkraftanlegg, solcelleanlegg og luft til luft varmepumper nok elektrisitet til våre bygninger, også til oppvarming.
