DiBK om nye energi- og klimakrav: – De fleste bygg vil klare grenseverdiene med dagens byggepraksis

I podkasten «Bærekraftige bygninger» fra Høgskolen på Vestlandet forteller senioringeniør Marie Karvel Kyllingstad og seniorrådgiver Marius Fjeldbo i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) om arbeidet bak høringsforslaget til nye energi- og klimakrav i byggteknisk forskrift. Samtalen gir et sjeldent innblikk i avveiningene og prosessene bak forslagene – og avdekker flere nyheter som ikke har kommet fram i de offisielle høringsdokumentene.

– Billig strøm i bygg er trolig historie

Frivillig digital innrapportering på vei

Den kanskje mest konkrete nyheten er at DiBK jobber med en frivillig digital innrapporteringsløsning for klimagassregnskap. Direktoratet har ikke hjemmel til å kreve at regnskap sendes inn, men ifølge Kyllingstad er de allerede godt i gang med å utvikle tjenesten og skal ha dialogmøter med potensielle leverandører og softwareutviklere.

– Tenk så mye nyttig data som ligger i alle disse regnskapene. Vi kan fortsatt prøve å få med bransjen på å sende dette inn frivillig, og det har vi tro på at veldig mange vil gjøre, fordi det vil gi oss kjempenyttig innsikt, sier Kyllingstad i podkasten. Hun forteller videre at direktoratet planlegger å dele data og statistikk tilbake til næringen.

Bevisst moderate grenseverdier

Kyllingstad er åpen om at de foreslåtte grenseverdiene for klimagassutslipp er satt med vilje på et moderat nivå. De fleste bygg vil kunne innfri kravene med dagens byggepraksis og dagens byggematerialer, ifølge direktoratet.

Bakgrunnen er premisset om at utslipp skal kuttes uten at det fører til vesentlig høyere byggekostnader – et viktig hensyn i en tid der byggenæringen sliter økonomisk. Kyllingstad trekker fram Danmark som forbilde: danskene startet forsiktig med grenseverdier, har allerede strammet inn én gang, og har en plan for neste innstramming.

Skal du ta beslutninger om energi i bygg i år? Da bør du være her

– Vi ser for oss at dette er en forskrift som må revideres over tid, sier Kyllingstad.

Reaksjonene i bransjen spriker allerede. Ifølge Kyllingstad er det noen som er skuffet og synes forslaget er for lite ambisiøst, mens andre opplever kravene som krevende og trenger mer opplæring.

Grenseverdier kun der datagrunnlaget er robust

Direktoratet har valgt å foreslå grenseverdier bare for bygningskategorier der de mener bransjen har god nok kunnskap og der datagrunnlaget er tilstrekkelig. Bygningstyper som industribygg og idrettsanlegg er utredet, men er foreløpig ikke inkludert.

For industribygg peker Kyllingstad på at variasjonen er for stor – med helt andre typer laster og bæring som ville krevd grenseverdier avhengig av for eksempel byggehøyde. Planen er å utvide til flere bygningskategorier etter hvert som erfaringsgrunnlaget vokser.

Grenseverdiene er differensiert: småhus, som typisk har lavere klimapåvirkning på grunn av mer bruk av treprodukter, ligger lavere enn boligblokker og næringsbygg.

Ti års arbeid bak utredningene

Det faglige fundamentet for grenseverdiene er utredet av Asplan Viak. Ifølge Kyllingstad har Aplan Viak og andre aktører i bransjen jobbet med å utvikle kunnskap om klimagassutslipp fra bygg og mulige grenseverdier i nærmere ti år. Kunnskapen er ikke bare brukt opp mot TEK, men også for blant annet i utviklingen av DFØs verktøy for klimagassbudsjett. I tillegg til grenseverdiutredningen har direktoratet gjennomført en spørreundersøkelse om bransjens datagrunnlag og en samfunnsøkonomisk analyse av ulike virkemidler for å kutte utslipp.

På energisiden er den største endringen overgangen fra netto energibehov til vektet levert energi, med vektingsfaktorer fastsatt av energimyndighetene. Fjeldbo bekrefter at dette i større grad vil harmonisere TEK med energimerkeordningen og EUs bygningsdirektiv – noe bransjen har etterspurt lenge.

Tiltaksmetoden foreslås beholdt kun for småhus. For boligblokker fjernes den, ettersom energiberegninger allerede er standard praksis for disse prosjektene.

For eksisterende bygg foreslås egne krav som ofte er enklere å oppfylle enn ved å følge kravene til nybygg. Fjeldbo presiserer at muligheten til å søke unntak etter plan- og bygningsloven § 31-4 fortsatt består, og at det finnes en egen bestemmelse for verneverdige bygg.

Nordisk dialog, men felles regelverk er krevende

Direktoratet har jevnlig kontakt med de andre nordiske landene, både på ledelsesnivå og fagnivå. Diskusjonene kan bli svært konkrete – som hvordan man best fanger inn data på byggeplassutslipp.

Et felles nordisk regelverk er imidlertid ikke særlig realistisk på kort sikt, ifølge Kyllingstad. Blant annet gjør ulike klimaforhold og politiske systemer det krevende, selv om prinsippene for regelverksutvikling i Norden er ganske like.

Høringsmøte 14. april

DiBK arrangerer et digitalt høringsmøte 14. april der forslagene presenteres muntlig og deltakerne kan stille spørsmål. Fristen for å sende inn skriftlige høringsinnspill er 5. mai 2026.

– Vi ønsker først og fremst gode innspill. Der man har et innspill, så er det veldig fint å underbygge dette med god argumentasjon, eller om man har et tallgrunnlag eller erfaring, sier Kyllingstad.