
KOMMENTAR
Politikk og vektingsfaktorer – Et nødvendig perspektiv
Jan Sandstad Næss argumenterer i sin kommentar i NemiTek (7. mai 2025) for at energimerkets forenkling gjør det vanskelig å oppnå faglig presisjon, og at et generisk tall som 0,45 ikke kan være teknologinøytralt. Det har han rett i. Men det han forsøker å nedtone, er at dette ikke bare er et faglig spørsmål – det er i aller høyeste grad også politikk.
Vektingsfaktor er politikk
Politikk er nettopp kunsten å fordele begrensede ressurser – i dette tilfellet mellom energileverandører og sluttbrukere. Fordelsvekting handler om fordeling av goder og byrder. Dermed er det politikk. Dette ser også Sandstad ut til å erkjenne – når han skriver at én vektingsfaktor «slår ulikt ut for ulike aktører». Spørsmålet kan ikke «avpolitiseres».
Den vedtatte vektingsfaktoren på 0,45 ble innført etter at NVE foreslo 0,8. Høringsinnspill ble gitt på det grunnlaget. At departementet senere gikk for 0,45 – uten ny høring eller utredning – bryter med utredningsinstruksens krav. Det bør også bekymre Sandstad. Den faglige og fordelingspolitiske debatten burde fulgt høringssaken, ikke komme på denne måten i ettertid.
NBBLs rolle og mandat
NBBL er en interesseorganisasjon. Vår rolle er blant annet å fremme boligeiernes interesser, som er sluttbrukerne av energi. Det er de som betaler for energiløsningene. I dette tilfellet handler det særlig om husholdningenes tilgang til energiressursene og muligheter for energiøkonomisering. Husholdningene er i realiteten innelåst i fjernvarme – ofte i eldre bygg – uten reelle alternativer.
De betaler i dag 10–30 % mer enn om de hadde brukt strøm. Og fjernvarmeselskapene tillater ikke at kundene produserer varme selv. Når fjernvarme gis en svært lav vekting, oppnår slike bygg bedre energimerker – uten å gjennomføre energieffektiviseringstiltak – uten at energikostnadene reduseres – og uten at alternative varmeløsninger får slippe til.
Kostnader og økonomi: Et selektivt argument
Sandstad advarer mot å dra inn økonomi og kostnader i vektingsdebatten. Det er et merkelig standpunkt, når det politiske vedtaket om 0,45 blant annet begrunnes med behovet for å sikre fjernvarmebransjens lønnsomhet. Skal kostnader telle når det gagner enkelte av leverandørene, men ikke når det rammer husholdningene?
Strukturelle utfordringer i fjernvarmemarkedet
Spørsmålet om vektingsfaktor kan ikke behandles isolert – det må forstås i sammenheng med hele reguleringen av fjernvarme i Norge:
1. Manglende konkurranse: Fjernvarme er ikke konkurranseutsatt. Tilknytningsplikt gjør at lokale varmepumper og andre alternativer ikke er reelle alternativer.
2. Høye priser uten prisvern: Fjernvarmeselskapene setter ofte priser som gir husholdningene dårligere betingelser enn om de brukte strøm. Dagens energilov gir ikke tilstrekkelig prisbeskyttelse.
NBBL har akseptert lavere vektingsfaktor for fjernvarme, men da må prisen settes ned.
Et felles faglig utgangspunkt – men ulik konklusjon
Jeg deler mye av Sandstads faglige analyse: Spillvarme bør utnyttes. Energiytelse og systemvirkninger er viktige hensyn. Men dette må ikke skje på bekostning av forbrukerhensyn og rettferdighet i et gjennomregulert fjernvarmemarked.
Bidrag til debatt
Vi er enige om at det ikke finnes én "fasit" for vektingsfaktor. Men det finnes løsninger for å avdempe ubalanse i fordeling av goder og byrder. Derfor må vi tåle at diskusjonen også får politiske og interessebaserte dimensjoner. Jeg er glad for at debatten har fått liv, og at ulike faglige og politiske perspektiver kommer frem. Det var hensikten med mitt tilsvar – og det er formålet med denne replikken. Også må gjerne noen føle at jeg tråkker på tær. Jeg har ikke ønsket å fornærme noen, men å åpne øyner for et bredere perspektiv og en god debatt. En debatt som skulle vært før vektingsfaktor ble besluttet.