– Den nye energimerkeforskriften bidrar ikke til energieffektivisering

Da den nye energimerkeforskriften trådte i kraft 1. januar 2026, var det knyttet stor spenning til hvordan den ville slå ut i praksis. For Morten Brustad Kjærland, avdelingsleder for energi og miljø i OBOS Prosjekt, er bildet i ferd med å bli tydelig – og det er sammensatt.

Fra energieffektivitet til samfunnsnytte

Kjærland mener den viktigste endringen ikke er teknisk, men prinsipiell.

– Tidligere sa energimerket først og fremst noe om energieffektivitet og kostnader. Nå sier det mer om hvilken rolle bygget spiller i energisystemet, sier han.

Det betyr i praksis at to bygg med tilnærmet likt energibehov kan få svært ulike karakterer – fordi de bruker energi på forskjellige måter. Fjernvarme og biobrensel er definert som samfunnsnyttige energikilder, og bygninger som bruker disse kommer vesentlig bedre ut med ny beregningsmetode. .

– Det er ganske tydelig at dette er et styringsverktøy. Man ønsker å flytte belastning bort fra strømnettet og over på andre energibærere. Og da bruker man energimerket aktivt til å signalisere hva som er ønsket retning.

Han legger til:

– Det er ikke nødvendigvis feil. Men det betyr at energimerket ikke lenger er nøytralt i samme forstand som før.

Kjærland vil dele mer av sine erfaringer med energieffektivisering på Energiteknisk konferanse. Der står han på scenen sammen med mange andre foredragsholdere. Se fullt program til konferansen her.

Tre konkrete hovedendringer

Kjærland trekker frem tre konkrete endringer i den nye forskriften:

Den gamle fargeskalaen, som sa noe om hvor energien kom fra, er borte. Energikilde påvirker nå direkte karakteren. Skalaen er strukket, slik at det er marginalt vanskeligere å oppnå A, men lettere å oppnå middels gode karakterer. I tillegg legges det til grunn nye klimadatasett: man går fra referanseklima til lokalt klima, som korrigeres med en faktor utfra kommune og bygningskategori. Det gjør at energimerker kan sammenlignes på tvers av landet.

Bedre karakter uten å løfte en finger

Det mest oppsiktsvekkende Kjærland har sett i praksis, er hvor store utslag den nye beregningen gir – uten at det er gjort fysiske tiltak.

– Vi har eksempler på bygg som har gått opp tre karakterer. Noen helt opp til energimerke A, og har dermed kvalifisert for grønne lån, sier han.

Med vektingsfaktoren kan bygg med fjernvarme eller biobrensel som energikilde oppnå 3–4 karakterer bedre enn med den gamle skalaen. Men også bygg uten vektet energikilde kan oppleve et løft. En boligblokk med et energiforbruk på 220 kWh/m² var en G i den gamle ordningen – nå gir det en E. Et forbruk på 170 kWh/m² gikk fra F til D.

– Det er ikke fordi byggene har blitt bedre i seg selv, men fordi de vurderes annerledes.

Kan lure boligkjøpere

Kjærland peker også på en mulig bakside. Tidligere ga energimerket relativt tydelig informasjon om hvor store energiutgifter et bygg hadde. Det blir vanskeligere å lese nå.

– Om man leser nøyere på attesten, så står det hvor mye netto energiforbruk bygget har, men dette er noe som krever et trent øye, sier han.

Han er bekymret for konsekvensene:

– Jeg tror flere boligkjøpere kan bli lurt til å tro at boligen de kjøper har lavt energiforbruk, mens det i realiteten har et mye høyere forbruk.

Bidrar ikke til energieffektivisering

Kjærland er tydelig på at den nye ordningen ikke i seg selv driver energieffektivisering.

– Den nye ordningen bidrar ikke til energieffektivisering. Den kan bidra til å avlaste kraftnett ved å premiere fjernvarme og biobrensel, sier han.

I tillegg gis det direkte fratrekk for lokal energiproduksjon som solceller, noe som kan gi insentiver for slike investeringer.

Insentiver til å energimerke på nytt

Til tross for innvendingene ser Kjærland klare muligheter. De aller fleste vil komme bedre ut av å energimerke bygget sitt på nytt – selv uten vektet energikilde. Det kan også gi insentiver til å koble seg på fjernvarme for å oppnå bedre energikarakter, og potensielt få bygget klassifisert som et grønt bygg.

– Du må vite hva som ligger bak bokstaven. Hvis ikke, så er det fort gjort å trekke konklusjoner som ikke stemmer med virkeligheten.