Adiabatisk + mekanisk kjøling: – En genial kombinasjon

For så lenge du har avtrekksluft som ikke mettet med fuktighet, kan du bruke fysikken til å gjøre jobben ved å tilføre vanndråper som fordamper.

– Det er jo rett og slett smart, poengterer Mysen. Han utdyper med et konkret eksempel:

Avtrekksluft på 25 °C og 50 % relativ luftfuktighet kjøles ned til 20 °C ved å befukte den. Da har han lagt inn litt margin av hensyn til kondensrisiko.

– Så bruker du gjenvinneren som kjølegjenvinner, for den er jo der. Vi kan anta omtrent samme virkningsgrad som for varmegjenvinner, 80 %, sier han.

Det betyr at:

• Er det 25 °C ute og 25 °C i avtrekk som kjøles ned til 20 °C, vil du gjenvinne 80 % av temperaturforskjellen. Da får du 21 °C etter gjenvinneren.
• Er det 35 grader ute og 25 grader inne, er temperaturforskjellen mellom friskluft og befuktet avtrekksluft 15 grader. 80 % av dette gjenvinnes, altså 12 °C. Da blir temperaturen etter gjenvinneren 23 °C.

– Tenk hvor mye effekt du fikk ut, fra 35 til 23 °C! Vi tar ut mer effekt jo varmere det blir ute. Derfor er dette genialt med tanke på klimaendringer, understreker Mysen.

Nedskalert kjøleanlegg

Forutsetningen er at temperaturen i avtrekkslufta holdes på 25 °C, og det krever mekanisk kjøling i de fleste tilfeller.

– Du kan nedskalere den mekaniske kjølingen; du skal bare ta ut akkurat nok til at du holder 25 °C, forklarer Mysen. Det er også en forutsetning at bygget er normalt klimatisert som i kontorbygg. Adiabatisk kjøling egner seg ikke i bygg som av naturlige årsaker har fuktig avtrekksluft, for eksempel svømmehaller.

Må være robust i drift

Løsningene må også være driftssikre og hindre at aggregater skades av fukt.

– Du må sørge for at fukten du tilfører, blir tatt opp og fordamper, understreker Mysen. Fuktighet kan tilføres med dyser eller med mattebefukter. Begge deler har fordeler og ulemper - dyser krever riktig dosering, mens matter innfører et lite trykkfall som øker SFP og krever mer vifteeffekt.

– Det viktigste er at befuktingen er robust, understreker Mysen.

Bare adiabatisk kjøling kan være en pragmatisk løsning

Hva med å basere seg bare på adiabatisk kjøling?

– Eksisterende bygg uten kjøling vil bli bedre med adiabatisk kjøling, men i lange, varme perioder kan du risikere at du ikke får noe kjøling, påpeker Mysen. Også på skoler kan ren adiabatisk kjøling gi bedre komfort.

– Hvis man er pragmatisk og godtar det naturen gir, vil man veldig mange dager i året bli fornøyd, sier Mysen. Men er det prosesser eller lignende i bygget som gjør at du må ha kontroll, må du dimensjonere slik at du alltid klarer det.

– Det er viktig å skille mellom å dimensjonere et kjølebehov for komfort og for andre hensyn, understreker Mysen. Foregår det ting i bygget som krever kontroll på temperaturen, må kjøleløsningen dimensjoneres slik at kravene alltid nås.

Hvorfor blir det ikke mer brukt?

Enda så smart løsning det er, er det altså langt mellom prosjektene med adiabatisk kjøling, konstaterer Mysen.

– For meg er det en gåte. Adiabatisk kjøling kombinert med mekanisk kjøling er en billigere og fremfor alt en veldig robust løsning, understreker han. Det fordrer riktignok godt tverrfaglig samarbeid.

– Klimatisering er en funksjon som går på tvers av kulde, ventilasjon, byggautomasjon og elektro. Det er veldig viktig at den praktiske oppdelingen i fag ikke virker mot sin hensikt og bidrar til mindre samarbeid mellom fag for å løse funksjoner som går på tvers av fag, mener Mysen.

– Interessen øker

En av de som leverer løsninger for adiabatisk kjøling er F-Tech. Deres konsept er basert på dysebefuktere, og brukes blant annet i kontorbygg og skoler – enten som rent adiabatisk kjøling eller kombinert med mekanisk kjøling. – Vi har levert adiabatisk kjøling i en del år, og merker nå at interessen øker. Blant annet skyldes det mer oppmerksomhet rundt installert kjøleeffekt. Når vi kan levere 100 kW kjøling med 0,5 kW installert effekt, har det stor betydning, fastslår Odd Olav Fosso i F-Tech.