Trenger bygg energisparing eller effektkutt?

Energiproduksjonen baseres i økende grad på fornybare energikilder. Om sommeren er strøm som omsettes i kraftmarkedet i gjennomsnitt billigere når solkraft er rikelig tilgjengelig, og energiforbruket er lavere enn om vinteren. Om vinteren er situasjonen motsatt: høy etterspørsel gir høyere energipriser og store prisvariasjoner. 

I perioder med streng kulde kan energiproduksjonen også møte tekniske utfordringer. Vindmøllevinger kan fryse ned, noe som reduserer produksjonen. Problemet forsterkes i perioder med lite vind, særlig når kuldeperioder sammenfaller med vindstille vær. I slike situasjoner kan vindkraftproduksjonen falle kraftig. For aktører i kraftmarkedet viser dette seg både som høye gjennomsnittspriser og store variasjoner i timeprisene. Mange strømforbrukere opplever da at de savner en fastprisavtale. 

Markedssystemet settes særlig på prøve i perioder med høy effektbelastning og i ekstraordinære situasjoner. Politisk diskuteres derfor behovet for mer vær-uavhengig energiproduksjon som kan bidra til mer stabile og moderate energipriser. Økt produksjon som ikke er avhengig av værforhold vil også styrke forsyningssikkerheten i perioder med krevende værforhold. Det er sannsynlig at kostnadene for økt robusthet i energisystemet til slutt vil bli betalt av skattebetalerne – enten direkte eller indirekte gjennom strømregningen til sluttbrukerne. 

Når utslippsreduksjoner diskuteres, rettes oppmerksomheten ofte ensidig mot energisparing. Behovet for effekt får langt mindre oppmerksomhet. Både effektstyring gjennom fleksibelt forbruk (opp eller ned) og energisparing er imidlertid avgjørende for å forbedre energieffektiviteten i bygg. Samtidig er det viktige forskjeller mellom disse to begrepene. 

Effektstyring handler om å kontrollere og optimalisere byggets energibruk i sanntid, tilpasset kapasiteten i fornybar energiproduksjon. Det gjør det mulig å håndtere det aktuelle effektbehovet og redusere belastningstopper i energisystemet. Når effektuttaket reduseres i perioder med høyt forbruk, bidrar det til at kapasiteten i strømnettet er tilstrekkelig. På samme måte kan økt effektbruk i perioder med høy produksjon av fornybar energi bidra til bedre utnyttelse av energien. Forbruk kan da flyttes til perioder med lavere utslipp, for eksempel ved å bruke byggets evne til å lagre energi. 

Energisparing, derimot, handler om varig reduksjon i energibruken. Dette innebærer tiltak som bedre isolasjon i bygningskroppen og varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg. Slike tiltak reduserer byggets samlede energiforbruk på lang sikt, målt over måneder og år. Dermed kan karbonavtrykket reduseres effektivt og klimamålene nås. 

I årene som kommer vil styring av effekt bli like viktig som energisparing. I kraftsystemet begynner tariffene i økende grad å ta hensyn til behovet for effekt i belastningstopper. Dette er også relevant i bygg som bruker fjernvarme eller hybride oppvarmingsløsninger. I hybride systemer brukes ofte varmepumpe til grunnlast, mens fjernvarme dekker effektbehovet i perioder med høy belastning. I slike tilfeller bør man velge den rimeligste energikilden – enten fjernvarme eller varmepumpe – basert på timeprisene. 

På årsbasis vil mesteparten av energien fortsatt komme fra varmepumpen. Den ekstra energien fra fjernvarme er relativt liten, men effektbehovet kan være høyt. Dette gjenspeiles i energiregningen, der effektleddet kan bli betydelig høyere enn selve energikostnaden. I slike bygg må maksimal effekt fra fjernvarme optimaliseres slik at energibesparelsene ikke spises opp av unødvendig høye effektkostnader. 

Både effektkutt og energisparing har som mål å redusere energibruken, men de retter seg mot ulike tidsdimensjoner. Effektstyring handler om å optimalisere forbruket her og nå, mens energisparing handler om varige reduksjoner i energibruken. Ved å kombinere disse strategiene kan bygg oppnå høy energieffektivitet, redusere kostnader og samtidig bidra til et mer miljøvennlig energisystem. 

Dette er viktig både økonomisk og miljømessig, og det bidrar til en mer bærekraftig utvikling. Samtidig krever det at bygg får bedre «smart readiness», slik at effekt- og energistyring kan tilpasses brukernes behov og dynamiske energipriser. På den måten kan utslippsmålene nås uten at inneklimaet forringes for dem som bruker bygget.