Norge skal investere milliarder i vann og avløp, men hvem skal gjøre jobben?

Bak hvert glass vann ligger et omfattende system av rør, pumpestasjoner, renseanlegg og tekniske installasjoner. Alt dette skal prosjekteres, bygges, driftes og vedlikeholdes. Og mye av infrastrukturen vi er avhengige av begynner å bli svært gammel.

I Norge forsvinner omtrent hver tredje liter drikkevann i lekkasjer fra ledningsnettet før den når fram til oss. Det sier mye om hvor stort etterslepet i infrastrukturen faktisk er.

Norge står foran et enormt løft. De neste tiårene må kommunene investere enorme summer i infrastruktur. Ledningsnett skal fornyes, rensekrav skjerpes og anlegg moderniseres. På toppen stiller klimaendringer nye krav til kapasitet og sikkerhet.

Men investeringer alene løser faktisk ikke problemet.

Fordi rør legger ikke seg selv. Renseanlegg drifter ikke seg selv. Tekniske installasjoner vedlikeholder ikke seg selv. Bak alle systemene står fagfolk med kompetanse.

Og her blir utfordringen svært tydelig.

Mange kommuner og virksomheter opplever allerede at det er vanskelig å rekruttere folk med riktig kompetanse.

Dette er altså ikke bare et investeringsproblem. Det er et kompetanseproblem, og mangel på folk.

Samtidig vet vi at kompetansen finnes, eller rettere sagt: den kan bygges.

Rundt omkring i landet arbeider fagfolk hver dag med drift av bygg, tekniske installasjoner, røranlegg og tekniske systemer. De kjenner infrastrukturen fra innsiden. De vet hvor utfordringene ligger, og hvor forbedringene kan gjøres.

Når denne erfaringen bygges på med ny kunnskap, oppstår en svært etterspurt kompetanse.

Høyere yrkesfaglig utdanning er en av de raskeste måtene å utvikle denne kompetansen på. Studiene er utviklet for de som allerede er i arbeid, og kunnskapen kan tas i bruk på arbeidsplassen umiddelbart.

Og her er paradokset. På den ene siden står kommuner og virksomheter overfor et enormt behov for kompetanse innen vann, avløp, VVS og teknisk drift. På den andre siden opplever flere utdanningsinstitusjoner sviktende rekruttering innen disse fagene. I verste fall kan vi risikere at utdanninger må legges ned på grunn av lave søkertall. Vi står i en situasjon der behovet for kompetanse vokser, samtidig som utdanningstilbudene i verste fall kan forsvinne.

Kommunene og bransjen er i stor grad klar over utfordringen, men utviklingen stopper hvis ikke flere fagfolk velger å bygge videre på det de allerede kan.

Det handler om karriere og lønn, men også om noe større. Om å bidra til å løse en av de mest grunnleggende oppgavene i samfunnet vårt. Derfor er dette en oppfordring til arbeidsgivere og ledere.

I mange virksomheter sitter det ansatte med erfaring, innsikt og potensialet som trengs. Da må man motivere og legge til rette for at de får muligheten til å utvikle seg faglig.

Samtidig er dette en utfordring til fagfolka selv. Mange av dere har det som trengs, og når din praktiske kunnskap kombineres med teori, åpnes nye dører til større ansvar, interessante oppgaver og nye karrieremuligheter.

For når Norge skal bygge og fornye infrastrukturen de neste åra, er det én ting som blir avgjørende:

Folka som har kompetansen til å gjøre jobben.