Jon-Viking Thunes (1959–2026)

Budskapet om Jon-Viking Thunes bortgang er mottatt med stor sorg i NemiTek og resten av fagmiljøet han var en del av. Mange har mistet en kollega, en venn og en viktig stemme – en person som gjennom hele sitt virke var synlig, dedikert, tilstedeværende og sterkt engasjert.

Jon-Viking etterlater seg et tydelig faglig avtrykk og et tomrom som vil merkes. Han var aldri den klassiske, strømlinjeformede ingeniøren. Han bar i seg noe mer: en kombinasjon av faglig tyngde, sterk personlighet, musikalsk følsomhet og en dyp trang til å undervise, formidle og dele.

Jon-Viking kom til verden i 1959. Omtrent samtidig var hans far, sivilingeniør Johan Thunes, i ferd med å etablere sitt eget ingeniørfirma. Fagmannen Johan ble en viktig rollemodell for Jon-Viking. Arven og kulturen i farens firma bar han med seg gjennom hele sitt yrkesliv. Det handlet om faglig stolthet, en åpen dør, respekt for håndverket og et grunnleggende syn på at kvalitet og tilstedeværelse alltid slår markedsføring og tomme ord.

Han sa ofte at han egentlig ikke var født til å bli ingeniør, men heller lærer, som moren, eller musiker. Pianoet fulgte ham hele livet. Hans musikalitet i møtet mellom fag og teknikk imponerte mange, og hans ønske om å dele og formidle satte ham på utallige scener både i inn- og utland.

Gjennom sin karriere – fra SINTEF/NTNU, via familiebedriften, Opticonsult og Sweco, til rollen som senior ekspertrådgiver og faglig leder VVS i Multiconsult – var Jon-Viking en tydelig fagperson som tenkte praktisk, stilte kritiske spørsmål og utfordret etablerte sannheter. Han var spesielt opptatt av ventilasjon, inneklima og energi, og ble ofte brukt som foredragsholder, debattant og sparringspartner i faglige sammenhenger.

Jon-Viking var sterkt knyttet til foreningsarbeidet i NemiTek og aktiv i lokallaget i Bergen i mer enn de 40 årene han var medlem. Her var han en kjent og sentral skikkelse – alltid til stede, engasjert og oppriktig interessert i menneskene rundt seg. I 2020 fikk han en særlig viktig rolle da han ble valgt til styreleder i NemiTek. I denne rollen bidro han sterkt til å tydeliggjøre NemiTek som en faglig møteplass og som en organisasjon for kunnskapsdeling, dialog og fellesskap i bransjen. 

Han var opptatt av at NemiTek ikke bare skulle være en formell struktur, men et levende miljø der fagfolk faktisk møtes, diskuterer og lærer av hverandre. Han visste at han kunne oppfattes som voldsom, overkjørende og bombastisk. Han beskrev seg selv som kreativ, men dominerende – en som ofte ble svært engasjert og tok mye plass. Samtidig var han varm, raus og oppriktig interessert i andre. Han kombinerte faglig dyktighet med humor, hadde historier for enhver anledning og en unik evne til å skape liv rundt seg.

Faglig hadde han et klart livssyn. Han hadde for lengst gitt opp ideen om det perfekte bygg. I stedet var han opptatt av kontinuerlig forbedring – å lære fra prosjekt til prosjekt og hele tiden spørre: Hva kan vi gjøre litt bedre denne gangen? Han mente også at bransjen altfor ofte gjør ting unødvendig komplisert, og arbeidet aktivt for å gjøre faglige problemstillinger mer forståelige, praktiske og relevante.

Jon-Viking jobbet mye, men han nøt også de gode opplevelsene. Han levde livet fullt og helt – med nysgjerrighet, engasjement og livsglede.

«Den bøllete pianisten» ble et treffende bilde på Jon-Viking Thunes. En sterk personlighet med klare meninger, men også med et stort hjerte for faget og menneskene i det. For NemiTek var han en viktig leder, en faglig rettesnor og en samlende kraft. For bransjen vil han bli husket som en tydelig stemme, en kunnskapsbærer og en som bidro til å gjøre oss alle litt bedre.

Våre tanker går til Jon-Vikings familie og nære venner.

Vi lyser fred over hans minne.