Det er ikke bare timene som forsvinner

Et varsko fra programmeringen

Programmering er et fag der KI allerede har endret arbeidshverdagen. Utviklingen der gir en pekepinn på hva som kan vente andre kunnskapsyrker.

De siste årene har jeg arbeidet med utvikling av digitale beregningsverktøy for VVS-bransjen. Slike prosjekter krever kompetanse innen både beregning, VVS og programmering. Et typisk prosjekt tok rundt 100 timer, og testing og kvalitetssikring kunne ta like lang tid til.

Med de nyeste KI-modellene oppnås samme resultat i dag på en formiddag. Også kvalitetssikringen går langt raskere.

Blant utviklere diskuteres det allerede om programmeringsspråkene, som er laget for mennesker, etter hvert vil tilpasses maskinene i stedet, og kanskje til slutt bli helt uforståelige for mennesker.

For programmerere betyr dette at kompetanse det har tatt år å bygge opp, raskt blir mindre verdt. Spørsmålet er om rådgiverbransjen står foran det samme.

Utviklingen i VVS-prosjektering

Jeg har også vært med på å bygge KI-modeller inn i verktøy for VVS-ingeniører. Utgangspunktet var at KI skulle være et hjelpemiddel som gjør ingeniøren mer effektiv, slik beregningsprogrammer og BIM har vært. Men dessverre passer de nyeste modellene dårlig inn i det bildet. De gjør ikke bare enkeltoppgaver raskere, men gjennomfører hele arbeidsprosesser fra start til slutt.

Nylig testet jeg en av de nyeste KI-modellene på en typisk rådgiveroppgave. Modellen beregnet først energi- og effektbehov for varme og kjøling ut fra blant annet størrelse og byggeår.

Deretter dimensjonerte den væske/vann-varmepumper med brønnpark, med mulighet for både frikjøling og aktiv kjøling. Den beregnet også rørdimensjoner, trykkfall, effekter og varmevekslere. Den tegnet systemskissen, laget signallisten til SD-anlegget og skrev funksjonsbeskrivelsen, med utekompenseringskurve, lastfordeling mellom maskinene og veksling mellom sommer- og vinterdrift.

Hele prosessen tok mindre enn en arbeidsdag. En erfaren rådgiver bruker gjerne rundt enuke på den samme jobben.

Resultatet var ikke perfekt. Enkelte løsninger var uvanlige, unødvendige eller for kompliserte, og noen viste til komponenter som ikke finnes, i hvert fall ikke på det norske markedet.

Svakhetene endrer likevel ikke hovedbildet. Dette er ikke bare et nytt verktøy, men et skifte i hvem som gjør jobben. Mye av kunnskapen fagfolk har brukt år på å bygge opp, kan bli overflødig i de neste årene, etter hvert som modellene blir stadig bedre.

Argumentene for at rådgiverrollen består

De fleste i bransjen har prøvd KI-verktøy, men få tror at deres egen ekspertise kan bli overflødig i løpet av få år. Skepsisen er forståelig: Mange har ikke testet de nyeste modellene, tidligere modeller svarte ofte feil med stor selvsikkerhet, og VVS-faget har sjelden én fasit som modellene kan trenes på. Men utviklingen går langt raskere enn vi er vant til fra en etablert bransje som VVS.

Den tidligere kommentaren skiller mellom to roller, den prosjekterende og rådgiveren. Der hevdes det at den prosjekterende delen blir stadig mer automatisert, mens behovet for gode rådgivere kan bli større enn noen gang. Jeg er enig i det første, men argumentene for det andre holder etter min vurdering dårligere enn mange tror.

«Noen må ta ansvaret.» Rådgiverbransjen selger i bunn og grunn risikoavlastning. KI-modeller er ikke risikofrie, og ansvarsspørsmålene er langt fra avklart. Derfor vil det ta noen år før KI tas fullt i bruk.

Dette forutsetter at juridisk arbeid gjøres som i dag. Men juss er selv blant fagene som er mest utsatt for KI, og når ansvarsspørsmålene får nye svar, kan endringen gå raskt også for rådgiverne.

«Relasjoner kan ikke erstattes.» Det argumentet passer godt for omsorgsyrker som sykepleiere og barnehagelærere. For ingeniørfag er det svakere. Byggherren engasjerer ikke en rådgiver for å få gode prosjektmøter, men for å få et anlegg som fungerer, til riktig pris.

«Rådgiveren forstår kundens egentlige behov.» Dette er det sterkeste argumentet, og det er også kjernen i kommentarens beskrivelse av rådgiveren som hjelper kunden å forstå behovene og utfordre premissene. Men en KI-modell kan forstå krav og situasjon like godt, så lenge den får riktig informasjon. Man kan til og med be modellen finne ut hvilken informasjon den trenger for å gi et bedre svar. 

Rådgivere har dessuten egne prioriteringer, og de er farget av bakgrunnen sin og løsningene de kjenner best. En KI-modell kan sette seg inn i nye forskrifter og standarder langt raskere enn et menneske. At rådgivere ofte foretrekker det kjente, gjør dem ikke mindre utskiftbare, snarere tvert imot.

Hva blir igjen for rådgiverne?

Betyr dette at rådgiverne bare skal vente på oppsigelsen? Nei. Selv med en ny forretningsmodell vil bransjen trolig trenge færre rådgivere. Rollene som blir igjen, kan for eksempel være disse.

Ansvarshaveren. Så lenge regelverket krever at et menneske står for prosjekteringen, trengs noen som kontrollerer, signerer og tar ansvaret. Men én senior kan godkjenne det som før krevde et helt team.

Kontrolløren. Jo mer som prosjekteres av KI, desto større blir behovet for uavhengig kontroll. Det krever folk som vet hvor modellene feiler, og som bygger sjekklister og testcaser for å fange det.

Feltingeniøren. Anlegg skal settes i drift, testes og feilsøkes. Mange anlegg yterdårligere enn prosjektert, og årsaken finnes ofte bare gjennom målinger og befaring.Den fysiske verden er fortsatt flaskehalsen.

Verktøybyggeren. Noen må bygge og vedlikeholde arbeidsflytene rundt KI, som maler,kontrollrutiner og kunnskapsbaser. Det krever fagfolk som kan faget godt nok til å senår svaret er feil.

Spesialisten på det ukjente. Store varmepumper, sesonglagring i brønnparker og overskuddsvarme har få referanseprosjekter. Der gir dyp fagkunnskap fortsatt et forsprang, men også den grensen flytter seg.

Felles for rollene er at de er færre enn dagens, og at de belønner dem som tar verktøyene i bruk først.

Utsettelse, ikke unntak

De juridiske spørsmålene vil ta noen år å løse. Ansvarsrett, forsikring og kontraktsformerer bygget for en verden der mennesker gjør jobben. Det gir rådgiverbransjen en utsettelse, ikke et unntak.

Når de spørsmålene er løst, tror jeg det meste av det som i dag kalles prosjektering og rådgivning, i stor grad vil bli automatisert av KI-modeller. Ikke om tjue år, men i løpet av få år. 

Mitt råd er å teste de nyeste modellene på en reell oppgave fra egen arbeidshverdag før man gjør seg opp en mening. Bransjen trenger denne debatten, men den må bygge på det verktøyene kan i dag, ikke på det de kunne i fjor.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for forfatterens personlige synspunkter og representerer ikke nødvendigvis arbeidsgiverens syn. 

AI utfordrer ikke rådgiverrollen. Den utfordrer forretningsmodellen