Bygger maskin – ikke bygg

Alle renseanleggene rundt Oslofjorden som er omfattet av avløpsdirektivet, har allerede krav om minst 90 prosent reduksjon av organisk stoff.

Det forteller fagleder avløpsrensing Elisabeth Lyngstad i Norsk Vann. I mediene framstår det ofte som om anleggene rundt fjorden ikke renser noe som helst, mener hun.

Movar var det første anlegget som fikk krav om nitrogenrensing, i 2021. Anlegget klaget, og fikk ikke medhold.

Fra 10.000 til 1.000

Det reviderte avløpsdirektivet trådte i kraft i EU tidlig i 2025. Medlemslandene har frist til 21. januar 2027 med å få det inn i nasjonal lovgivning, og deler av regelverket kommer først i 2028. Norge forhandler nå om innlemmelse i EØS-avtalen.

Grensen for hvilke anlegg som omfattes, senkes fra 10.000 personekvivalenter til 1.000. Personekvivalenter, pe, er tilførsler regnet om til hvor mange personer de tilsvarer – industri og andre kilder inkludert.

I tillegg kommer et fjerde rensetrinn mot mikroforurensninger, strengere krav til overvåkning, energirevisjon hvert fjerde år og et nasjonalt mål om energinøytralitet for anlegg fra 10.000 pe.

Nedbørfeltet til Oslofjorden dekker 118 kommuner.

Der bor rundt halvparten av Norges befolkning.

70 prosent selvforsynt

Energinøytralitet betyr at renseanlegg over 10.000 pe ikke skal være netto energiforbrukere. Fristen er 2045, med en overgangsordning som starter på rundt 30 prosent fornybar energi.

Prosessingeniør Magnar Katla i Asplan Viak har regnet på et nytt anlegg i Nordre Follo som bruker rundt 12 GWh i året. Anlegget er omtrent 70 prosent selvforsynt sett under ett. Deler man opp, dekker det rundt 50 prosent av strømbehovet og over 100 prosent av varmebehovet.

Overskuddsvarmen kan leveres ut bare der det finnes fjernvarmenett eller andre varmekunder i nærheten.

Ser man i stedet på hvor mye av den produserte energien som faktisk er nyttbar, lander Katla på rundt 50 prosent.

– Det er langt fra selvforsynt, sier han.

Presset marked

Kommunene og de interkommunale selskapene rundt fjorden skal bygge samtidig. Anskaffelsesleder Stefan Dokken i PPM Prosjekt anslår investeringer på mange hundre milliarder kroner de neste 10–15 årene.

Prosessentreprenørmarkedet nærmer seg metningspunktet, mens byggentreprenørmarkedet fortsatt beveger seg. Derfor bør byggherren velge ulike strategier for de ulike entreprisene i samme prosjekt, mener Dokken. På prosessentreprisen konkurrerer PPM nå om kompetanse framfor pris.

– Vi okkuperer altså ikke flere entreprenørers tid til detaljkalkulasjon i en tilbudsfase, sier Dokken.

1.600 tagger

FARA-anlegget i Fredrikstad startet samspillet høsten 2022 og var driftsklart i april i år. Fire entreprenører satt sammen tre dager i uken gjennom fase 1.

Mellom AF Gruppen og prosessleverandøren Eliquo PMI var det rundt 1.600 enkeltpunkter i grensesnittslisten. Det ble likevel få reelle diskusjoner, forteller prosjekteringsleder Stein Jordet i AF Gruppen. Der de kom, skyldtes de som regel at partene ikke hadde tegnet grensesnittet opp i fase 1.

– Ord kan si mye, men en enkel figur sier enda mer, sier Jordet.

AF delte anlegget i soner. PMI fikk sone 1, AF sone 2 og Cambi sone 4.

Senior prosjektleder Øyvind Benjaminsen i Eliquo PMI brukte 3.500 timer i samspillsfasen og rundt 10.000 timer i gjennomføringen. Underveis registrerte de rundt 250 avvik og byggemeldinger.

– Tar man 10 prosent mer tid der, kan man fort spare mer enn 10 prosent i gjennomføringen, sier Benjaminsen.

Skuffen

Prosjektleder Martin Sætre i PPM Prosjekt jobber med ITB og grensesnitt i renseanleggsprosjektene i Sandefjord og Tønsberg. Han peker på det som skjer etter at grensesnittsavtalen er signert: ofte legges den i skuffen til grensesnittet skal bygges fysisk.

– Jeg tror den største feilen mange gjør, er at de fokuserer på funksjonstest for sin egen leveranse, sier Sætre.

Integrasjonstestene må planlegges i fellesskap, og lenge før de skal kjøres, mener han.

Dugg og lukt

Salgssjef Dag Anders Wikse i Munters sammenlignet kondens på prosessutstyr med dugg på et ølglass. Han anbefaler å styre klimaet mot en fast duggpunktsverdi framfor relativ fuktighet – for eksempel åtte grader på den kaldeste flaten.

Daglig leder Siv Malmanger i Recul jobber med lukt. Fortsatt er nesen det viktigste måleinstrumentet: én luktenhet er den fortynningen der halvparten av en referansepanelgruppe akkurat aner lukten.

Hun advarer mot å kopiere naboanleggets løsning. Et biofilter kan trenge 200 kvadratmeter filterflate.

– Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har vært på et anlegg der en foreslått teknologi rett og slett ikke har plass, sier Malmanger.

Hun ber også anleggseierne se på driftskostnadene, ikke bare investeringen.

– Mye av den teknologien som er mest utbredt i dag, som kullfilter, er dessverre ikke den mest miljøvennlige løsningen, sier Siv Malmanger i Recul.

Første gang

Vestfoldkonferansen ble arrangert for første gang i år. Bak den står lokallaget NemiTek Vestfold og Telemark, og ideen kom opp på en tilsvarende konferanse i fjor.

Ni innlegg sto på programmet på Støperiet i Tønsberg. Tre utstillere hadde bord i messeområdet: Munters, Steinde Environmental og Spot. Dagen ble avsluttet med afterwork og middag på Havariet.

120 deltakere var påmeldt.

– Renseanleggene rundt Oslofjorden er blant de mest krevende byggeprosjektene i landet akkurat nå, og de angår langt flere fag enn mange tror, sier lokallagsleder Martin Rustan-Aas i NemiTek Vestfold og Telemark.

NemiTek Vestfold og Telemark takker foredragsholderne, utstillerne og deltakerne for dagen. Konferansen skal etter planen arrangeres igjen neste år.