Ny veileder for ombruk: – Ikke nok å ombruke, produktet må også fungere effektivt i drift

Veiledningen «Ombruk av ventilasjonsprodukter» ble publisert 17. august og retter seg mot dem som prosjekterer, installerer eller forvalter ventilasjonsanlegg. Den er på 19 sider, gratis å laste ned, og bygger på en tilsvarende utgivelse fra søsterorganisasjonen Svensk Ventilation, som kom i juni 2025.

– Byggenæringen står under stadig større press for å redusere klima- og miljøavtrykket sitt, og ventilasjonsbransjen er intet unntak. Med veiledningen ønsker VKE å samle praktiske råd og tekniske vurderinger på ett sted, slik at flere aktører våger å velge ombruk fremfor å skrote fungerende utstyr, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE og prosjektleder for veiledningen.

Han understreker at innholdet er tilpasset norske forhold.

Driften kan spise opp gevinsten

Veiledningen slår tidlig fast at ombruk ikke er en snarvei: funksjon, ytelse og energieffektivitet må opprettholdes, og vurderingen må gjøres på nytt i hvert prosjekt.

Argumentet er hentet fra livssyklusanalysen. For energirelaterte produkter er det vanlig at utslippene i bruksfasen overstiger utslippene fra produksjon og bygging – «noen ganger med en faktor på ti eller mer», heter det i veiledningen.

Tallene som illustrerer poenget er kjente for de fleste ventilasjonsfolk, men blir sjelden satt opp mot ombruksbeslutningen: spesifikk vifteeffekt (SFP) har gått fra rundt 3,0 på 1990-tallet til rundt 1,5 i dag, mens virkningsgraden for varmegjenvinning har økt fra 40–50 prosent til over 80 prosent.

Konklusjonen i veiledningen er at et gammelt aggregat kan koste mer i energi over levetiden enn det sparer i materialutslipp. Derfor anbefales oppgradering framfor rent ombruk for aggregater – ofte er det nok å bytte automatikk og vifter.

Kanaler til avtrekk, ikke brannspjeld

Kjernen i publikasjonen er en produktvis gjennomgang. Noen av de konkrete rådene:

• Filtre: filtermaterialet er en forbruksvare og skal ikke ombrukes. Filterrammer kan i noen tilfeller ombrukes – sjekk med produsenten.

• Kanaler: rette kanaler i standarddimensjon er ofte egnet, forutsatt at de er tette, rene og uskadde. Trykktesting til minst tetthetsklasse C anbefales, og ombruk anbefales først og fremst for avtrekksluft.

• Frittstående vifter: unngå eldre AC-vifter. Fra 2026 gjelder økodesignkrav også for ytelse ved dellast og reparerbarhet.

• Brannspjeld: kan ikke ombrukes uten produsentens garantier etter harmoniserte standarder. Veiledningen anbefaler generelt at ombruk av brannspjeld unngås.

• Branngassvifter: funksjonstest er nødvendig før ombruk, og produsenten bør kontaktes – særlig etter lang lagring.

Fra asbest til PFAS

Et eget kapittel tar for seg miljøfarlige stoffer, med føre-var-prinsippet som utgangspunkt fordi stoffinnhold i eldre produkter er vanskelig å verifisere.

Materialer eldre enn 1982 bør ikke ombrukes på grunn av asbestrisiko. Krom-VI var vanlig i stål fram til 2006, og fordi stoffet kan frigjøres ved vannrengjøring anbefales tørrengjøring av eldre komponenter. I tillegg pekes det på bly i messing og rustbeskyttelsesmaling, og på halogener, PVC og bly i elektronikk.

Veiledningen oppfordrer til å bruke ECHAs SCIP-database og SVHC-listen aktivt, og å ha en lenke til SCIP lett tilgjengelig i arbeidsprosessen.

Erfaringene finnes allerede

Veiledningen kommer i et marked der de norske ombrukserfaringene er få, men godt dokumentert. I pilotprosjektet på Glynitveien 33 i Ski næringspark ble 33 prosent av VVS-installasjonene ombrukt, og klimagassregnskapet viste 36 prosent lavere utslipp enn et helt nytt anlegg. Kostnadene økte med rundt 15 prosent, redusert til omtrent 10 prosent med Enova-støtte, og prosjektlederen brukte omtrent dobbelt så lang tid som normalt.

Anders Reinertsen Liaøy, ombrukskoordinator og leder for miljø og bærekraft i VVS i Multiconsult, mener veiledningen treffer et reelt behov. Han ledet forskningsprosjektet Grønn VVS, som i januar 2025 la fram sin egen veileder for utslippskutt i VVS.

– Jeg er glad for å se en veileder som belyser typiske spørsmål knyttet til ombruk av tekniske anlegg. Slik kan den bidra til å redusere noen av barrierene som hindrer ombruk. Ventilasjonsprodukter inneholder store mengder galvanisert stål med betydelig miljøfotavtrykk. Samtidig kastes det store mengder fullt brukbare materialer, så potensialet er stort og foreløpig uforløst, sier han.

Han legger til at kravet om energieffektiv drift bør ligge til grunn.

– Erfaringene fra Grønn VVS og Glynitveien 33 viser at den som vil, får til ombruk. Forhåpentligvis kan veilederen bidra til å vippe flere over på «vil».

Nye regler i 2027

Veiledningen peker også framover. EU-taksonomiens krav om DNSH og tekniske screeningkriterier stiller krav til både produktinnhold og dokumentasjon, og et fullt innført digitalt produktpass vil kunne gjøre slike kontroller automatiske.

Fra 20. januar 2027 gjelder maskinforordningen (EU 2023/1230). Veiledningen bruker plass på hva som utgjør en «vesentlig ombygging» – for den som gjør en slik ombygging, blir selv produsent av den ombygde maskinen, med ansvar for ny CE-merking.

– Ombruk krever tett samarbeid mellom byggeiere, prosjekterende, produsenter og installatører for å lykkes. Når ombruk gjøres riktig, kan gevinstene bli betydelige – både for klimaet og for prosjektøkonomien, sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.