OsloMet har analysert hvorfor færre ungdom velger energi-og miljøstudiene: Ungdom må lettere kunne oppdage VVS-faget - og utdanningene

Bildet er mer sammensatt enn at «ungdom ikke vil bli ingeniører». Tvert imot vokser flere tekniske utdanninger. Utfordringen er at vårt fagområde har mistet synlighet og en tydelig profesjonsidentitet i et langt hardere utdanningsmarked. Vi ser en vei videre!

NemiTeks artikkelserie om rekruttering har satt ord på en bekymring vi ved OsloMet deler. Bransjen trenger kandidater med kompetanse innen VVS, energi, inneklima, bygningsfysikk og automasjon, men de mest direkte utdanningsveiene inn i fagområdet har over flere år fått færre søkere gjennom Samordna opptak.

Det paradoksale er at dette skjer samtidig som arbeidsmarkedet er svært godt, og antall ungdom som søker høyere utdanning har gradvis økt frem til 2020 og er nå stabil.

Studentene våre kommer raskt i relevant arbeid. Arbeidsgivere forteller oss at de trenger kompetansen. Og den eksterne evalueringen av OsloMets E&M-studieprogrammene, som vi nylig har gjennomført, bekrefter at utdanningen fortsatt er faglig relevant. Studentene fremhever blant annet laboratorier, praktisk systemforståelse og konkrete tekniske fag. Det er snarere et gap mellom hva utdanningen faktisk er, og hva unge mennesker oppfatter at den er før de søker.

Det samme bildet går igjen i NemiTeks intervjuer i juni. Unge rådgivere beskriver hvordan de ofte oppdaget VVS-faget nærmest tilfeldig underveis i utdanningen. Problemet var ikke arbeidsmiljøet, jobbmulighetene eller faginnholdet. De visste rett og slett ikke at fagområdet eksisterte eller hva det innebar.

Det er et alvorlig signal til både utdanningsinstitusjonene og bransjen.

Vi ønsket å finne ut hvorfor

Ved OsloMet har vi derfor gjennomført omfattende rotårsaksanalyser av rekrutteringen til både bachelor- og masterutdanningene i Energi og miljø i bygg nasjonalt.

Vi har gått gjennom mer enn tjue års opptaksstatistikk, sammenlignet 3-årige ingeniørutdanninger og 5-årige sivilingeniørutdanninger, analysert alternative opptaksveier som treterminsordningen, sett på fagskolene, kartlagt hvilke videregående skoler søkerne våre kommer fra og sammenholdt dette med spørreundersøkelser, studentintervjuer og nylig ekstern evaluering.

Noen enkle forklaringer har vi kunnet avkrefte:

• Dette skyldes ikke nevneverdig synkende ungdomskull.

• Dette skyldes ikke at færre ungdommer tar høyere utdanning.

• Det skyldes heller ikke at unge har sluttet å være interessert i teknologi.
  
  

Maskiningeniørutdanningene har tvert imot hatt meget sterk vekst de siste årene. NEMITEKs egen gjennomgang viser 898 førstevalgssøkere til maskinbachelorene i 2026, mot 527 i 2021. Det er altså ikke ingeniørutdanning ungdommen har sluttet å velge.

Spørsmålet er snarere hvilken ingeniør ungdom ønsker å bli.

OsloMet og NTNU følger den samme trenden

Et av de mest interessante funnene kom da vi sammenlignet Energi og miljø ved OsloMet med det femårige Energi og miljø-programmet ved NTNU. Antall søkere til de to programmene er forskjellig, men utviklingen over tid er slående lik, også for andre energistudier; se Figur 1.

Begge vokste kraftig frem mot midten av 2010-tallet. Begge nådde et høyt nivå omtrent samtidig. Deretter begynte begge å falle. Fra omkring 2015 til 2025 gikk førstevalgssøkningen ned med rundt 41 % ved OsloMet og rundt 46 % ved NTNU. Når tidsseriene legges oppå hverandre, får vi nesten den samme buen.

Nedgangen i antall søkere gjør at programmene kompenserer ved å gi tilbud til en større andel av søkerne som oppfyller opptakskravene, og for eksempel har OsloMet satset mer på treterminordningen på bachelor, for å holde opptakstallene stabile.

Dette er viktig fordi det forteller oss at nedgangen er et nasjonalt fenomen, ikke et særskilt OsloMet-problem. NTNU har en helt annen institusjonsmerkevare, femårig sivilingeniørutdanning, sterk seleksjon og et stort studentmiljø. Likevel har Energi og miljø også der tapt betydelig relativ markedsandel av førsteprioritets-søkere. Det peker mot en bredere utfordring for selve fagområdet:

Konkurransen ble samtidig mye hardere

Det finnes også en strukturell forklaring på hvorfor vendepunktet kom omtrent da det gjorde; se Figur 2:

• Mellom 2015 og 2020 økte antallet planlagte studieplasser i treårige ingeniør- og femårige sivilingeniørutdanninger samlet med omtrent 21%.

• Samtidig har den tradisjonelle realfagspoolen blitt mindre. Antallet kandidater som tar R2- matematikk (som er ordinært opptakskrav til ingeniørstudier) falt med rundt 15 % fra 2015 til 2025.

Med andre ord: Flere teknologiplasser konkurrerer om en mindre realfaglig søkerbase. Det gjør utdanningsmarkedet fundamentalt annerledes enn det var da Energi og miljø vokste kraftig på 2000-tallet.

Men heller ikke dette forklarer alt. Etter 2020 har den samlede kapasiteten i ingeniør- og sivilingeniørutdanningene vært omtrent flat, mens E&M-utdanningene har fortsatt å miste søkere. Da må vi lete etter flere forklaringer:

Ungdommens fagpreferanser har flyttet seg

Langtidsdataene viser store forskjeller mellom fagområdene: Først kom ingeniørskrekken på grunn av oljekrakket i 2014, deretter har IT-boomen tiltrukket flere ungdommer, samtidig som flere utdanninger med brede energi- og miljøbetegnelser har hatt svakere utvikling, der spesielt fornybar energi ikke har synligjort flere arbeidsplasser. I de siste 3 årene har studier innen maskin utviklet seg sterkt, og automasjon og robotikk har vært attraktive de siste årene.

Det betyr ikke at ordet «miljø» i seg selv skremmer bort ungdom, eller at unge ikke bryr seg om klima og bærekraft. Studentintervjuene våre viser det motsatte: miljø og samfunnsnytte motiverer flere av dem under studiet, men arbeidsplasser er viktigere.

Men vi har begynt å stille et annet spørsmål:

Velger ungdom et fagtema, eller velger de hvem de ønsker å bli?

«Maskiningeniør», «byggingeniør» og «elektroingeniør» er innarbeidede profesjonsidentiteter. «Energi og miljø» er i større grad en beskrivelse av temaer.

• En 18-åring kan ganske lett proklamere «Jeg vil bli maskiningeniør!»

• Det er mye vanskeligere å svare på «Hva blir du når du studerer Energi og miljø i bygg?»

Dette er viktigere enn vi tidligere har forstått. Også Multiconsults fagdirektør Ida Bryn peker i NemiTeks serie nettopp på behovet for en tydeligere ingeniørprofesjon, på samme måte som andre profesjonsutdanninger gjør yrkesidentiteten klar gjennom hele utdanningsløpet.

Erfaringen fra utlandet er det samme

Britiske erfaringer peker i samme retning. Tradisjonelle Building Services Engineering utdanninger har også der slitt med rekruttering, og flere universiteter har forsøkt nye navn og profiler. Erfaringen er todelt: Et tydeligere navn kan gi stor effekt, men rebranding alene redder ikke et program dersom den faglige og profesjonelle identiteten fortsatt er uklar.

Treterminsordningen viser at potensielle ingeniører finnes

OsloMet har allerede lykkes med ett meget viktig rekrutteringstiltak: Treterminsordningen (3T).

Den gir søkere som mangler Matematikk R2 og Fysikk 1 fra skole en alternativ vei inn i ingeniørutdanningen. I 2026 fikk E&M 89 førstevalgssøkere gjennom 3T, det høyeste nivået i serien vår. Dette er et viktig supplement.

3T viser at det finnes en betydelig gruppe potensielle ingeniørstudenter som ikke kommer gjennom den ordinære R2/Fysikk-1 veien. 3T gjør dermed noe svært verdifullt: Den åpner en dør som ellers ville vært stengt.

Men våre interne tall viser samtidig noe interessant: E&M-bachelorutdanningen har gjennom hele perioden svakere førstevalgssøkning enn de andre OsloMet-ingeniørprogrammene også i 3T- søkergruppen. Problemet forsvinner altså ikke når R2-barrieren fjernes.

Dette peker igjen mot identitet og attraktivitet.

Produktet er bedre enn markedets forståelse av produktet

Dette er kanskje det viktigste resultatet av rotårsaksanalysen vår:

Vi finner kontinuerlig forbedringsområder internt. En utdanning skal aldri slutte å utvikle seg. Den eksterne evalueringen og studentintervjuene peker blant annet på mulighet for bedre samordning enkelte emner og kontinuerlig faglig utvikling med en rød tråd, og helhetlig forståelse av bygningen som et system.

Men vi finner ikke evidens for at det historiske søkerfallet skyldes en dårlig utdanning. Snarere tvert imot!

Studentene liker laboratoriene fordi de får se hvordan virkelige systemer fungerer. De arbeider med ventilasjon, varme, kjøling, varmepumper, inneklima, energiberegninger, bygningsfysikk, sanitær, byggautomasjon og simulering.

En bachelorstudent, med tidligere fagbrev som rørlegger, fortalte i den eksterne evalueringen at det faktisk var vanskelig å finne ut på forhånd at dette var en relevant VVS-utdanning. Det er ganske illustrerende.

Vi har altså et studium som gir mye av kompetansen bransjen etterspør - men ungdom må først finne fram til studiets webside for å oppdage hva det egentlig er.

Masterutfordringen er litt annerledes

Også masterutdanningen har hatt en nedgang i søkertall fra toppårene. Fallet skyldes reduksjon i eksterne søkere, som ikke kjenner programmets innhold, mens intern søking fra bachelor til master er stabil.

Her ser vi i tillegg andre strukturelle utfordringer:

• Det har kommet flere konkurrerende mastertilbud, og studier presenteres med flere spesialiseringer.

• Og våre egne analyser viser at svært mange masterstudenter i praksis kombinerer studiet med betydelig arbeid. For både heltids- og deltidsmasteren har vi registrert en høy andel studenter som sliter med å kombinere studier og fulltids jobb.

Det betyr at vi også må stille spørsmål ved hvordan vi organiserer utdanningen.

Vi vurderer derfor blant annet tydeligere faglige profiler og mer konsentrerte undervisningsformer, som kan gi bedre og mer regelmessig kontakt mellom studentene og fagmiljøet.

Men prinsippet er det samme: Utdanningen må være både faglig sterk, tilgjengelig, og forståelig fra utsiden.

Vi skal ikke løse dette ved å gjøre faget smalere

Her er bransjens tilbakemeldinger særlig interessante:

• Norconsult etterlyser kandidater med tydelige VVS-rettede profiler og advarer mot at studenter velger studier som ender med «litt av alt» uten en gjenkjennelig faglig retning.

• Samtidig etterlyser Multiconsult større helhets- og systemforståelse. En bransje-spørreundersøkelse som vi utførte i fjor, viste at teknisk fagkunnskap og helhetlig tverrfaglig forståelse er de to viktigste kompetanser for fremtidens bygg- og eiendomsbransje.

Vi mener at ikke disse ønskene står i motsetning til hverandre. En god VVS-/energiingeniør trenger bredden: VVS og energisystemer, inneklima / innemiljø, bygningsfysikk & energidesign, energiberegning & simulering, byggautomasjon, og helhetlig forståelse av selve bygningen.

Men på toppen av denne felles kjernen kan studentene få en tydeligere profil.

Vi vurderer derfor om både bachelor- og master programmene kan synliggjøre tydeligere fagprofiler/spesialiseringer, for eksempel innen:

·      VVS- og energisystemer

·      byggautomasjon og smarte bygg

·      bygningsfysikk, rehabilitering og energioppgradering

·      vann- og sanitærteknikk

Poenget er ikke at studentene skal velge bort resten.

Poenget er at en arbeidsgiver - og studenten selv - lettere skal kunne si: «dette er min faglige profil, og dessuten har jeg tverrfaglig teknisk kompetanse».

Faget må også utvikles med bransjen

Innholdet kan heller ikke stå stille. Rehabilitering og transformasjon vil bli stadig viktigere. Det samme gjelder avansert byggautomasjon, datadrevet drift, KI, PropTech og smartere energistyring.

Men ny teknologi må kobles til den fysiske systemforståelsen.

En KI-modell som oppdager feil energibruk er langt mer verdifull når ingeniøren kan undersøke og forstår hvorfor ventilasjonsanlegget, varmepumpen eller reguleringssløyfen oppfører seg feil, og derfor hvordan den best kan løses.

Dette tror jeg vil bli en viktig del av framtidens VVS-ingeniøridentitet.

Også navnet må vurderes

Vi vurderer derfor også om «Energi og miljø i bygg» fortsatt er det navnet som best forklarer utdanningen til en 18-åring i 2026. Ingen beslutning er tatt. Og dette handler ikke om å finne det mest trendy ordet. Vi ønsker et navn som:

• gir en tydeligere ingeniøridentitet,

• kommuniserer jobbmuligheter,

• er faglig troverdig,

• tåler å stå i mange år,

• fungerer både for ungdom og arbeidsliv.

Et navn som «Energiingeniør» gir for eksempel en mer umiddelbar identitet enn den abstrakte kombinasjonen «energi og miljø», selv om det ikke dermed er gitt at dette skal være det nye navnet. Identiteten er generisk; derfor kan det være aktuelt med en presisering f.eks. «Energiingeniør - VVS og bygningsteknologi».

Spørsmålet vi må stille er: Hva skal til for at en ungdom forstår hva hun eller han kan bli?

Derfor trenger vi bransjen med på laget

Vi tar NemiTeks og bransjens utfordring på alvor, men hvis vi skal endre identitet, profil eller navn, vil vi ikke gjøre det inne på et møterom ved OsloMet. Utdanningen eksisterer for et arbeidsliv. Derfor ønsker vi nå innspill fra dere som rekrutterer, prosjekterer, bygger, drifter, og utvikler framtidens bygg:

• Hva bør denne ingeniørutdanningen signalisere?

• Hvilken profesjonsidentitet kjenner bransjen seg igjen i?

• Hvilke faglige profiler vil dere ha behov for de neste ti–tjue årene

Klikk her hvis du ønsker å hjelpe oss -  vi trenger dine innspill!

Og kanskje aller enklest: Hvis en 18-åring spør deg «hva slags ingeniør bør jeg bli hvis jeg vil jobbe med VVS, energi, inneklima, og smarte bærekraftige bygg?» - hva svarer du?

Det svaret vil vi gjerne høre! For bransjen har et paradoks vi må løse sammen: Vi har gode jobber, store samfunnsoppgaver og teknologi ungdom burde finne spennende. Utfordringen er å gjøre veien inn tydelig nok til at de faktisk finner oss.S

Søkertallene viser dessuten at unge reagerer på hvilke bransjer som fremstår i media som framtidsrettede og jobbtrygge. Når byggenæringen hovedsakelig er synlig gjennom krisevarsler, konkurser og kostnadsproblemer, kan man vanskelig forvente at 19-åringer samtidig skal oppfatte den som det tryggeste framtidsvalget. Byggenæringen må derfor også bli flinkere til å fortelle de positive historiene om teknologi, energisikkerhet, klimatilpasning, sirkularitet - og at flere ingeniører trengs for å løse disse oppgavene.