ENERGI OG MILJØ
Kraftpakken nevner ikke energieffektivisering– og NVE anslår at Norge bommer på 10 TWh-målet med 9 TWh
På Arendalsuka brukte NVE, Hydro Energi og ZERO en time på kraftproduksjon, nett og natur. Energieffektivisering i bygningsmassen kom først i debattens siste replikk – fra ordstyreren. Regjeringens nye kraftpakke omtaler ikke forbrukssiden med et ord, og NVEs eget anslag er at strømforbruket i norske bygg i 2030 vil ligge rundt 9 TWh over målet Norge har satt seg.
Debatten på Bærekraftscenen onsdag hadde en tittel som pekte rett på målkonflikten: «Hvordan sikre nok strøm til klimaomstillingen og samtidig ivareta natur». Arrangør var Skanska Norge, og i panelet satt NVE, Hydro Energi og Miljøstiftelsen ZERO.
Innleggene handlet om kraftbalansen, om flaskehalser i konsesjonsbehandlingen, om naturkartlegging og om restaurering av myr. Den ene ressursen som ikke krever konsesjon, nett eller nedbygd natur, ble nevnt til slutt – i ordstyrerens avsluttende kommentar.
– Og så tror jeg vi fra byggenæringen kan si ja, både fornybar kraft, men det minst konfliktfylte, og det er stort potensial, det handler om energieffektivisering, både i industri, men i bygningsmassen også, sa Audun Lågøyr, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Skanska Norge.
Med det var debatten over.
ZERO: Vindkraften kommer ikke innen 2030
Poenget er ikke bare retorisk. Etterspørselssiden er i praksis det eneste virkemiddelet som kan levere volum før 2030, og det var ZERO som sa det klarest fra scenen.
– Vi tror ikke lenger det er mulig å bygge ny vindkraft til 2030, sa Anne Marit Post-Melbye, fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO, og viste til organisasjonens egen rapport.
Hun pekte på at det da er begrenset hva som kan skaffes i stor skala på kort sikt.
– Selv om det er mulig å få til mye energieffektivisering, gjenbruk og spillvarme, bygge ut solkraft, så vil de største volumene fortsatt la vente på seg, sa Post-Melbye.
Zerorapporten 2026, som stiftelsen la fram i vår, konkluderer med at det ikke lenger er realistisk å bygge ny landbasert vindkraft eller nye store CCS-prosjekter innen 2030. Rapporten er samtidig tydelig på hva som skjer med det alternativet Lågøyr kalte det minst konfliktfylte: med dagens politikk blir det ingen storskala energisparing i norske husholdninger.
0,6 TWh ny kraft – over 1 TWh nye datasentre
Tallene som ble lagt fram fra NVE understreker hvor liten manøvreringsplassen på tilbudssiden er.
– I 2025 ble det bare bygd ut 0,6 terawattimer, sa Anne Myhrer Østenby, seksjonssjef i energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.
Hun satte tallet opp mot veksten på forbrukssiden.
– Da kan jeg bare si at det økte med over 1 terawattime med datasenter. Så det holder ikke tritt, sa Østenby.
I NVEs kortsiktige kraftmarkedsanalyse, lagt fram i mai, faller kraftoverskuddet fra rundt 15 TWh i et normalår i dag til rundt 4 TWh i 2030. Datasentrene alene går etter NVEs anslag fra rundt 3 TWh i dag til rundt 8 TWh i 2030. Til sammenligning var 2025 et rekordår med 161 TWh produksjon og et kraftoverskudd på 23 TWh.
Østenby understreket at forsyningssikkerheten er god, at Norge har utvekslingskapasitet, og at energiknapphet ikke oppstår over natten. Men regnestykket hennes gikk i én retning: forbruket vokser raskere enn produksjonen, og jo raskere datasentrene kommer og jo senere havvinden kommer, jo mindre blir overskuddet.
Målet er 10 TWh. Anslaget er 3–4
Norge har et tallfestet mål for nettopp det Lågøyr etterlyste. Målet om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg ble fastsatt i Meld. St. 25 (2015–2016), og ble av regjeringen i 2023 omformulert til 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030, sammenlignet med 2015.
Med et utgangspunkt på rundt 65,6 TWh i 2015 er måltallet for 2030 dermed 55,6 TWh.
I et notat i februar 2024 anslo NVE at strømforbruket i bygningsmassen i 2030 vil ligge rundt 9 TWh over målet med eksisterende og vedtatte virkemidler. NVEs vurdering var at utviklingen gir en reduksjon på 3–4 TWh fra 2015 til 2030, og at det må gjøres flere effektiviseringstiltak for å nå 10 TWh.
Det er den samme størrelsesordenen som hele kraftoverskuddet Norge etter NVEs anslag har igjen i 2030.
Ikke nevnt i kraftpakken
Fredag 7. august la regjeringen fram en pakke med tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett: endrede krav til konsekvensutredninger, fjerning av statsforvalterens innsigelsesrett, toårsfrist for NVEs konsesjonsbehandling, luftspenn som hovedregel i nettanlegg, lovfesting av kommunal vetorett og tidligere inntekter til vertskommunene.
Energieffektivisering, energisparing, overskuddsvarme og fjernvarme er ikke omtalt i regjeringens pressemelding om pakken. Alle tiltakene handler om produksjon og distribusjon.
Kritikken har kommet fra naturvernsiden. Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen kalte pakken «et evig rop om mer kraft og mer nett» i Energi og Klima.
– Det er både billigere og raskere å prioritere ENØK. Likevel er det ikke noe fokus på det. Det er rett og slett uforståelig for meg, sa Gulowsen.
Samlokalisering var det ene forbrukspoenget som nådde fram
Ett innspill fra forbrukssiden fikk plass i selve debatten, og det kom fra ZERO. Post-Melbye argumenterte for at ny industri bør legges til eksisterende industriparker på grå arealer, ikke spres utover landet – og begrunnelsen var varme.
– Det gjør det mulig å utnytte overskuddsvarme, som blir veldig mye vanskeligere hvis du legger industrianlegg enkeltvis spredt rundt om i landet, sa Post-Melbye.
Østenby pekte på samme mekanisme fra NVEs side, med Rjukan som modell: der bygget man industri først, og kraftproduksjonen var en del av industriutbyggingen.
– Og hvis du da gjør det samme sted, så slipper du nett. I hvert fall så mye nett, sa Østenby.
