Elkem vil tvinge datasentrene til å gjenvinne varmen – regjeringen åpner for strengere krav

Da NTNU Energi og SINTEF Energi la fram årets energirapport på Arendalsuka mandag, var utgangspunktet at strøm er i ferd med å bli et knapphetsgode: etterspørselen vokser raskere enn både produksjon og nett, og Norge kan gå mot en knapp kraftbalanse allerede tidlig på 2030-tallet.

Debatten som fulgte handlet mest om hvem som skal få krafta. Men det mest konkrete kravet som ble stilt fra scenen, handlet om hva som skjer med energien etter at den er brukt.

Håvard Moe, konserndirektør for teknologi i Elkem, la fram tre krav han mener bør stilles til alle nye store strømforbrukere i Norge – rekkefølgekrav om at nytt forbruk også må bringe inn ny produksjon, krav om å bygge på grå arealer tett på eksisterende infrastruktur, og krav til energigjenvinning.

– Reelle krav til energigjenvinning, ikke bare at det skal utredes, men også at vi må gjenvinne energi, slik at vi ikke kjører datasentrene og kjører like mye energi opp gjennom pipa eller ut i ventilasjonsanlegget, sa Moe.

Moe mener kravene bør gjelde uavhengig av bransje.

– Hvis det skal komme noen store forbrukere, at man ser både på nærhet til nett, arealbruk og energigjenvinning, sa han.

Dagens krav er en analyse, ikke en plikt

Kravet treffer et regelverk som er nytt, men mindre forpliktende enn navnet antyder. Fra 1. april 2025 må datasentre med over 2 MW tilført elektrisk effekt og industrianlegg med over 20 MW gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarmen. Kravet er hjemlet i energiloven § 7-2, som Stortinget vedtok i mai 2023.

Analysen skal gjennomføres. Varmen må ikke nødvendigvis leveres.

Det poenget ble tatt opp fra ordstyrerplass, og statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) i Energidepartementet svarte:

– Vi kan sikkert bli enda bedre på krav til energisparing i både datasentrene og andre, sa Grindaker.

Hun viste samtidig til at regjeringen har innført krav til overskuddsvarme, sikkerhetskrav og tilsynskrav for datasentre, og mener Norge har en av Europas mest omfattende reguleringer av bransjen.

Microsoft sier seg enig i kravene

Kristine Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge, avviste at debatten står mellom industri og datasentre, og pekte på at norsk industri er avhengig av digital infrastruktur. Samtidig mente hun at myndighetene bør skille tydeligere mellom aktørene i bransjen.

– Det bør selvfølgelig også være krav til at datasenter skal bygges ut sirkulært og fornybart, sa Steidel.

Da Elkems tre krav ble lagt fram fra scenen – egen kraft, arealbruk og gjenvinning av spillvarme – kom svaret fra Microsoft-sjefen at selskapet stiller seg «100 prosent bak» dem. [SJEKK MOT OPPTAK: taleren er ikke entydig merket i transkripsjonen]

Steidel viste til datasenteret Microsoft bygger i Narvik sammen med Aker og N-scale som et eksempel på at spillvarme, arbeidsplasser og lokalt samarbeid kan kombineres.

Halvparten av strømmen i bygg går til oppvarming

For varme- og kuldebransjen var det mest interessante innspillet i debatten kanskje at etterspørselssiden i det hele tatt ble nevnt. Rosalie Poen, konsernsjef i Lyse, pekte på at nettproblemene sjelden varer hele døgnet.

– Vi har utfordringer i nett ofte i effekttopper, sa Poen.

Hun trakk fram fjernvarme som en av løsningene som kan avlaste nettet, og viste til at 50 prosent av strømforbruket i bygg går til oppvarming.

Moe pekte på samme mekanisme fra industrisiden: spillvarme med høy nok temperatur kan gå inn som innsatsfaktor i prosessindustrien, mens fjernvarme til husholdninger gir et jevnere uttak.

– Det er enda bedre med fjernvarme til husholdninger, for da har du energibehov hele året, sa Moe.

Kraftpakken nevner ikke spillvarme

Fredag 7. august la regjeringen fram en pakke med tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett. Der ligger blant annet en toårsfrist for NVEs konsesjonsbehandling av nettanlegg, fjerning av statsforvalterens innsigelsesrett i vann- og nettsaker, og en anmodning til kommunene om i større grad å legge til rette for mer fornybar energiproduksjon – blant annet når de legger til rette for nytt stort strømforbruk.

Overskuddsvarme, fjernvarme og energieffektivisering er ikke omtalt i regjeringens pressemelding om pakken.

Det har fått kritikk. Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen sa til Energi og Klima at pakken er «et evig rop om mer kraft og mer nett».

– Det er både billigere og raskere å prioritere ENØK. Likevel er det ikke noe fokus på det. Det er rett og slett uforståelig for meg, sa Gulowsen.

Konsesjon for datasentre er allerede vedtatt utredet

Kravene fra Elkem faller inn i en debatt der Stortinget allerede har flyttet seg. 12. mars 2026 vedtok Stortinget, etter et representantforslag fra SV, å be regjeringen vurdere samfunnsnytten av ulike datasenteretableringer – blant annet virkningen på sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og kraftsystemet – og å komme tilbake med et forslag om å forby etablering av datasentre for kryptoutvinning.

En av forslagsstillerne, stortingsrepresentant Mirell Høyer-Berntsen (SV), satt i panelet i Arendal og la fram fem krav fra partiet, blant annet konsesjonsplikt, prioritering etter samfunnsnytte og strengere krav til datasentre.

– Vi mener at kraft ikke kan være en vanlig markedsvare. Vi er nødt til å behandle det som en strategisk felles ressurs, sa Høyer-Berntsen.