ENERGIEFFEKTIVISERING
NVE: Potensialet er stort, men virkemidlene mangler
NVEs ferske statusrapport slår fast at Norge ikke når det politiske målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030. Da Nemitek ba direktoratet utdype, ble svaret tydelig: NVE er enig i at potensialet er stort, men mener dagens virkemidler ikke er nok til å utløse det.
I rapporten «Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030» anslår NVE en nedgang på 1,3 TWh i kraftforbruket til boliger og yrkesbygg fram mot 2030. Det er langt unna det politiske målet om 10 TWh redusert forbruk fra 2015 til 2030 – et mål som har sitt opphav i Stortinget, og som NVE ikke selv har satt. Direktoratets oppgave er å lage framskrivinger og gi faglige råd til Energidepartementet.
Nemitek stilte NVE en rekke spørsmål om hvordan framskrivingen henger sammen med bransjens vurderinger og med EUs regelverk. Svarene kan tilskrives seksjonssjef Maren Aschehoug Esmark.
EU-direktivet er ikke regnet inn
Et av de mest konkrete svarene gjelder EUs reviderte bygningsenergidirektiv (EPBD), som trådte i kraft i mai 2024 og stiller krav til renovering av den dårligste delen av bygningsmassen. Direktivet er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, og NVE bekrefter at det heller ikke er en del av framskrivingen.
– I NVEs analyse tar vi hensyn til vedtatt politikk i Norge, det vil si at EPBD 2024 ikke er tatt hensyn til i framskrivingen, skriver Esmark.
Framskrivingen bygger dermed på dagens regulatoriske virkemidler – byggteknisk forskrift, økodesignforskriften, energimerkeordningen og Enova-støtte – og ikke på forpliktelser som ennå ikke er innført i norsk rett.
– Rapporten går ikke inn på virkemidler
På spørsmål om hvilke virkemidler som faglig sett må til for å nå målet, viser NVE til at rapporten ikke er ment å svare på det.
– Analysen gir en status for kraftsituasjonen og utviklingen i Norge siste året, og ser fem år fram i tid. Rapporten går ikke inn på virkemidler eller anbefalinger, skriver Esmark.
NVE viser samtidig til at direktoratet tidligere har pekt på aktuelle virkemidler, blant annet i notatet om 10 TWh redusert strømbruk i bygningsmassen og i innspillet til handlingsplanen for energieffektivisering.
Direktoratet avviser også en tolkning av rapporten om at riving og nybygg skulle være en mer realistisk vei til målet enn renovering.
– Nei, NVEs analyse viser ikke at riving og nybygging er en mer realistisk vei til energimålet enn renovering av eksisterende bygningsmasse, skriver Esmark, og peker på at renovering av eksisterende bygg har et stort potensial.
Enig i potensialet – men virkemidlene finnes ikke
Bransjeaktører som Skanska, Rambøll, Bravida, Norconsult og Sintef pekte under Energiteknisk konferanse på at teknologien for å utløse store energi- og effektgevinster i eksisterende bygg allerede finnes. Sintefs ZEN-rapport 50 anslår et potensial på 42 TWh frigjort energi til andre formål innen 2050, med kjent teknologi – og 21 000 nye årsverk som sideeffekt.
NVE bestrider ikke potensialet, men peker på forutsetningene bak.
– NVE er enige i at det er et stort potensial for energieffektivisering, skriver Esmark.
– Energieffektivisering i størrelsesordenen som pekes på i Sintefs rapport, legger til grunn virkemidler som ikke eksisterer i dag.
I NVEs framstilling handler altså gapet mellom potensial og framskriving ikke om manglende teknologi, men om manglende politikk.
Mener 10 TWh-målet ikke fanger opp alt
NVE peker også på at det skjer energieffektivisering selv om målet ikke nås, og at dette i liten grad synliggjøres.
– Siden 2015 har befolkningen økt med rundt 7 prosent, mens energibruken har økt med 1 prosent. Uten energieffektivisering ville forbruket vært høyere enn det er i dag, skriver Esmark.
Direktoratet opplyser at det arbeider med å utvikle nye indikatorer for bedre å synliggjøre effektiviseringen som faktisk skjer.
Effekt og datasentre
Effektsiden – reduserte forbrukstopper på kalde, vindstille dager – er knapt omtalt i byggdelen av rapporten. NVE understreker likevel at temaet er viktig.
– Energieffektivisering i bygg er et svært viktig tiltak for å redusere forbruk over året og effekttopper på kalde dager, skriver Esmark, og viser til at temaet er omtalt i den langsiktige kraftmarkedsanalysen fra 2025.
Samtidig vokser presset på nettet fra annet hold. Per mai 2026 venter rundt 20 800 MW forbruk på nettilknytning, og reservert og køsatt kapasitet til datasentre alene utgjør om lag 10 GW – tilsvarende rundt 60 TWh i året. Mens byggsektoren reduserer forbruket med 1,3 TWh, venter NVE at datasentrene vokser med 5 TWh fram mot 2030.
På spørsmål om det er samfunnsøkonomisk forsvarlig å prioritere nettkapasitet til datasentre framfor å utløse sparepotensialet i eksisterende bygg, viser NVE videre.
– Dette spørsmålet er det nok bedre å rette til Energidepartementet, skriver Esmark.
Venter fortsatt på svar
NemiTek har stilt NVE tre oppfølgingsspørsmål som direktoratet foreløpig ikke har besvart: hvilke av de tidligere foreslåtte virkemidlene som faktisk er innført siden de ble lansert, om gapet mellom potensial og framskriving først og fremst skyldes manglende politikk og virkemidler – og ikke manglende teknologi eller realisme i potensialet, og om NVE mener 10 TWh-målet er en treffende måte å måle utviklingen på, samt når de nye indikatorene vil foreligge.
