ENERGI & MILJØ
Ny NVE-rapport: 10 TWh-målet er i praksis gravlagt
Norge skulle kutte 10 TWh i bygg innen 2030. Etter ti år har vi klart 0,8. Samtidig vokser strømforbruket til datasentre med over 5 TWh på fem år. NVEs ferske rapport er en dom over en politikk som aldri ble til virkemidler.
Mandag la NVE frem rapport 17/2026 «Status og utvikling i kraftsystemet 2025-2030». Konklusjonen som vil gjøre vondt i regjeringskontorene er klar: Stortingets mål om å redusere strømforbruket i norske bygg med 10 TWh innen 2030 nås ikke.
NVE anslår en samlet nedgang på 2,1 TWh sammenlignet med 2015. Det er en femtedel av målet. Og det skal ikke bli stort bedre: De neste fem årene venter direktoratet kun ytterligere 1,3 TWh i kutt.
«Med dagens virkemiddelbruk ligger vi ikke an til å nå målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030», konstaterer NVE i rapporten.
Riv-og-bygg-strategien
Det mest oppsiktsvekkende er kanskje hva som faktisk driver den lille nedgangen som tross alt skjer. NVE er eksplisitt: «Nedgangen i forbruk i bygg drives av at gamle bygg rives og erstattes av mer energieffektive bygg, og at det bygges flere leiligheter enn småhus.»
Med andre ord: Det er ikke målrettet energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse som flytter tallene. Det er rivning og demografi. Det går rett imot tankegangen i EUs bygningsenergidirektiv og Sintefs ZEN-rapport 50, som peker på at en renovasjonsbølge av eksisterende bygg er nødvendig for å nå klimamålene.
Trond Bersvendsen i Rambøll pekte nylig på Energiteknisk konferanse på at 78 prosent av energimerkede bygg i Norge er i klasse D til G, og at kun 2,3 prosent er i klasse A.
– Hvorfor er vi ikke i stand til å lytte på våre egne forskere? Hvorfor når ikke budskapene både fra forskningsinstitusjonene, også NVE, frem i debatten? spurte Bersvendsen.
NVEs ferske rapport gir ham ufrivillig svar: Politikken har ikke fulgt etter.
LED-tøffelen er allerede slitt
Et annet signal i rapporten er at den lavthengende frukten er plukket. NVE skriver at «raskere innfasing av LED-lamper enn tidligere forutsatt i boliger, gjør at det gjenstående sparepotensialet er mindre enn i tidligere analyser.»
For yrkesbygg er det fortsatt rundt 1 TWh å hente på LED frem mot 2030. Men den enkle delen av energieffektiviseringen er i ferd med å gå tom. Det som gjenstår er det dyrere: bygningskropp, ventilasjon, varmegjenvinning, varmepumper og styringssystemer.
Datasenter-paradokset
Mens målet om bygg-effektivisering smuldrer opp, vokser et helt nytt forbruk i andre enden av regnskapet. NVE anslår at kraftforbruket til datasentre i Norge vil øke fra 3 TWh i 2025 til rundt 8 TWh i 2030. Bare i 2025 økte forbruket med over 1 TWh.
Veksten i datasentrene alene er altså nesten fire ganger større enn forventet nedgang i hele byggsektoren samme periode.
Og det er det forsiktige anslaget. Statnetts tilknytningsregister viser 120 saker fra datasenteraktører som ønsker tilknytning til transmisjonsnettet. Reservert og køsatt kapasitet utgjør om lag 10 GW, som med 70 prosent brukstid tilsvarer omtrent 60 TWh årlig kraftforbruk. Det er mer enn hele dagens strømforbruk til norske boliger.
Samtidig forventer NVE bare 4,6 TWh i ny kraftproduksjon innen 2030, mot Energikommisjonens minimumsambisjon på 40 TWh.
Politisk regning, faglig rapport
NVE har ikke selv satt 10 TWh-målet – det er Stortingets ambisjon, forsterket gjennom Hurdalsplattformen. Senioringeniør Cato Solheim i NVE understreket i en paneldebatt at direktoratets rolle ikke er å være målbærer:
– NVEs rolle er jo å sørge for et samfunnsøkonomisk sikkert og effektivt energisystem. Vi ser ikke på energieffektivisering som en god eller dårlig ting i utgangspunktet. Vi ser på når og hvor, og til hvilken kostnad, energieffektivisering kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst kontra alternativer som eventuelt utbygging.
Men rapporten spiller likevel ballen tilbake til politikerne med en tydelighet det er vanskelig å misforstå: De regulatoriske virkemidlene som finnes i dag – byggteknisk forskrift, økodesignforskriften, energimerkeordningen og Enova-støtte, er ikke tilstrekkelige.
Kostnadsdebatten ulmer
I bunn ligger en uenighet om hvor mye energieffektivisering faktisk koster. NVE har tidligere anslått at å nå 7-8 TWh besparelse kan koste mellom 275 og 410 milliarder kroner – tall som tilsvarer 3-4 kroner per kWh og som professor Jonas Nøland ved NTNU brukte det for å argumentere mot for ambisiøse effektiviseringsmål på Energiteknisk konferanse 2026.
Bjørn Jenssen, sjefsrådgiver i Skanska Teknikk, har konsekvent argumentert motsatt:
– Det triste her er jo at det satses null på effektivisering. Og ikke bare det, det gjøres det motsatte. Man trykker på bremsen gjennom å sponse forbruk.
Sintefs ZEN-rapport 50 anslår at en helhetlig renovasjonsbølge frem mot 2050 kan frigjøre 42 TWh til andre formål, med en sideeffekt på 21 000 årsverk – men den krever 4-5 milliarder årlig i statlig støtte.
Den ferske NVE-rapporten kommer i en situasjon der kraftoverskuddet allerede har falt fra 18 til 11 TWh på ett år, ny kraftproduksjon står nesten stille, og 20 800 MW forbruk venter på nettilknytning.
På Energiteknisk konferanse 7. mai diskuterte flere i bygg og eiendomsbransjen hvor mye energieffektivisering kunne bidra med å redusere behovet for energi og effekt i samfunnet, og at dette er en viktig bidragsyter. I følge NVE vil ikke rollen til energieffektivisering være så stor frem mot 2030.
