Målene for solkraft når ikke opp.

ENERGI OG MILJØ

Norge lander på en fjerdedel av solkraftmålet

En ny rapport fra Fornybar Norge og FME Solar slår fast at Norge trolig bare når 2 av 8 TWh solkraft innen 2030. For bedrifter som installerer eller planlegger solcelleanlegg er budskapet tydelig: rammebetingelsene er uforutsigbare, men mulighetene er store – særlig når sol kombineres med batteri.

Publisert

Regjeringen har satt et mål om 8 TWh solkraft innen 2030 – tilsvarende drøyt 5 prosent av norsk kraftproduksjon. Det er et ambisiøst løft som ville stilt store krav til bransjen. Nå viser det oppdaterte veikartet fra FME Solar og Fornybar Norge at vi trolig lander på rundt 2 TWh, altså en fjerdedel av målet.

Årsaken er ikke teknologien – den er global og tilgjengelig. Det er rammebetingelsene som svikter. Installasjonsvolumet i Norge har falt med over 50 prosent de siste to årene. Norgesprisen på strøm, strømstøtteordningen, skatt på solstrøm og strengere byggesøknadskrav har alle bidratt til å bremse veksten.

"Det er uklart om det er vilje og evne til å finne verktøy som sikrer at det vedtatte utbyggingsmålet på 8 TWh innen 2030 oppnås", skriver FME Solar.

Hva bremser sol-Norge?

Rapporten peker på en rekke konkrete hindre:

• Norgesprisen: Systemet gir kunstig lave inntekter for solstrøm og saboterer lønnsomhetsberegningene.

OM RAPPORTEN

"Oppdatert veikart for den norske solbransjen mot 2030" ble lansert av Fornybar Norge og Norsk forskningssenter for solkraft (FME Solar) i april 2026. Rapporten gir en grundig gjennomgang av status for norsk og global solbransje, og inneholder syv dypdykk i ulike segmenter: storskala solkraftverk (nasjonalt og internasjonalt), sol i bygg, hybride solkraftverk, flytende solkraft, solkraft for landbruket og solcellepanelet som teknologi.

• Strømstøtten: Lave faktiske strømpriser for husholdninger demper interessen for solceller.

• Strengere regulering: Mange anlegg må nå igjennom byggesøknad, noe som øker kostnader og tidsbruk for installatøren.

• Prissmitten fra kontinentet: Varierende kraftpriser gir uforutsigbar lønnsomhet for større prosjekter.

• Nettkapasitet: Nettilknytning er en av de største flaskehalsene for større solkraftprosjekter.

Muligheten som vokser: sol + batteri

Midt i den nedslående statistikken er det en lysning: kombinasjonen av solcelleanlegg og batterier øker raskt i popularitet og lønnsomhet. I mars 2026 økte en sol+batteri-løsning verdien av solstrømmen med om lag 30 prosent sammenlignet med sol alene. Kundene får 134 øre/kWh med batteri mot 103 øre/kWh uten.

Globalt bygges nå 40 prosent av nye boliganlegg og 25 prosent av større næringsbygg med integrerte batterisystemer. I Norge er dette fortsatt lavt, men veksten er på vei. For installatøren og el-entr eprenøren betyr dette et bredere produkttilbud – og bedre business case for kunden.

Næringsbygg er segmentet med størst potensial nå som strømprisene i Sør-Norge har holdt seg over 1 krone/kWh. Carl-Christian Strøm berg i Solcellespesialisten, som nylig ble startet opp igjen etter konkurs, sier det rett ut:

"Solcelleanlegg på næringsbygg har aldri vært billigere – vi skjønner ikke helt hvorfor det ikke vokser."

Powered by Labrador CMS