VARME
Varmepumper kutter topplasten med opptil 41 prosent
Ny SINTEF-forskning gir installatører og nettselskaper konkrete tall for hvordan oppvarmingsteknologi og smarte beredere påvirker strømnettet.
Bygninger står for 38 prosent av energibruken og 55 prosent av strømbruken i Fastlands-Norge. Norske bygninger bruker omtrent dobbelt så mye strøm som danske bygninger, fordi vi i langt større grad bruker elektrisitet til oppvarming. I en tid med økende elektrifisering av transport og industri, er spørsmålet om hvordan vi kan begrense veksten i topplasten blitt stadig mer presserende.
Nå gir det femårige forskningsprosjektet COFACTOR svar. Sluttrapporten, publisert i april 2026, er basert på energimåledata fra flere tusen norske bygninger og gir bransjen oppdaterte tall for samtidighetsfaktorer, lastprofiler og effektbehov. For elektroinstallatører, nettselskaper og byggeiere inneholder den funn som kan endre hvordan vi planlegger og dimensjonerer strømanlegg.
Varmepumper: Ikke bare lavere forbruk, men også lavere topplast
At varmepumper reduserer energiforbruket er velkjent. Men COFACTOR-prosjektet dokumenterer nå også den konkrete effekten på topplasten, altså det høyeste effektuttaket i løpet av året. Topplasten er avgjørende for dimensjonering av kabler, sikringer og transformatorer.
I en analyse av 675 småhus fant SINTEF-forskerne at husholdninger med luft-til-luft varmepumpe hadde 4–21 prosent lavere strømbruk og 10–12 prosent lavere topplast i vintermånedene, sammenliknet med boliger med kun panelovner innenfor samme prisområde.
En separat modellberegning med SINTEFs verktøy Building-PROFet viser at effekten for bergvarmepumpe er enda større: opptil 40 prosent lavere energibruk og 41 prosent lavere topplast sammenliknet med panelovner. Disse tallene er basert på modellerte lastprofiler, ikke den samme måledataanalysen som for luft-til-luft, men gir en tydelig indikasjon på potensialet ved mer effektive varmepumpeløsninger.
At varmepumpene reduserer energibruken er som forventet, men at det påvirker topplasten er mindre intuitivt. Årsaken er at kapasiteten og effektiviteten til luft-til-luft varmepumper reduseres ved svært lave temperaturer, og derfor må de ofte kompenseres med elektriske panelovner og vedovner i de kaldeste periodene. Boliger med panelovner og luft-til-luft varmepumper hadde likevel tilnærmet samme samtidighet for topplasten.
Oppvarmingsvalget viktigere enn bygningstypen
Et av de mest overraskende funnene fra COFACTOR handler om samtidighetsfaktoren, altså i hvor stor grad strømbruken til bygninger i et område sammenfaller. Forskerne fant at forskjellen i samtidighetsfaktor mellom boliger med og uten fjernvarme er større enn forskjellen mellom leiligheter og eneboliger.
Boliger med fjernvarme har 10–30 prosent lavere samtidighetsfaktor enn boliger uten. Det betyr at oppvarmingstype bør være et viktigere kriterium enn bygningstype når nettselskaper dimensjonerer kapasitet i nye boligfelt. For nettplanleggere og elektroentreprenører utfordrer dette etablerte tommelfingerregler.
COFACTOR-prosjektet anbefaler at nettselskapene oppdaterer sine tabeller for samtidighetsfaktorer og tar hensyn til oppvarmingsteknologi. Boliger med fjernvarme bruker kun en tredjedel så mye elektrisitet som boliger med panelovner, i tillegg til å ha vesentlig lavere topplaster, fordi de i hovedsak kun bruker strøm til elspesifikke formål.
Smarte beredere: En sovende gigant for fleksibilitet
De fleste boliger i Norge har varmtvannsberedere som brukes til oppvarming av tappevann. Disse berederne har egenskaper som gjør at de kan styres smartere for å spare kostnader for forbrukere og tilby tjenester for forbrukerfleksibilitet til nettet. I COFACTOR-prosjektet ble det analysert måledata fra 4 500 smarte varmtvannsberedere levert av OSO Hotwater, fordelt over alle fem prisområdene i Norge.
Datasettene besto av timesmålinger gjennom hele 2024. Kundene hadde to ulike typer beredere: enten med 200-liters tank og 2 kW kapasitet, eller med 300-liters tank og 3 kW kapasitet. Analysen viste tydelig at beredere med smart styring, som fulgte prissignaler, flyttet strømbruken til timer med lavere spotpris.
Døgnlastprofilene viser at de smarte berederne flytter strømbruken til nattestid og midt på dagen, altså til timer med lavere spotpris. Det bidrar til lavere kostnader for husholdningene, både gjennom redusert spotpris og lavere energikomponent i nettleien. Forskerne fant også et betydelig potensial for forbrukerfleksibilitet som kan gi positive effekter for kraftsystemet.
Med den nye nettleiemodellen som belønner effektstyring, blir den elektriske varmtvannsberederen et nøkkelapparat i den norske fleksibilitetsdugnaden. For elektroinstallatører som kobler opp og tilknytter slike systemer er dette relevant kunnskap. Potensialet vil øke etter hvert som flere skaffer seg smarte beredere.
Hva betyr dette i praksis?
Funnene fra COFACTOR har flere praktiske konsekvenser. For det første bør nettselskaper oppdatere sine samtidighetsfaktorer og bruke mer oppdelte verdier som skiller mellom oppvarmingsteknologier. For det andre viser forskningen at valg av oppvarmingsteknologi ved nybygging ikke bare påvirker den enkelte bygningens energibruk, men også nettkapasitetsbehovet i hele området.
For elektroentreprenører gir rapporten konkrete referanseverdier. Når du planlegger tilførselskabel til et nytt boligfelt med bergvarmepumpe i stedet for panelovner, kan du forvente opptil 41 prosent lavere topplast. Og når du installerer smarte varmtvannsberedere, bidrar du ikke bare til lavere strømregning for kunden, men også til å avlaste strømnettet i de mest belastede timene.
Resultatene fra COFACTOR er allerede tatt i bruk i IPN-prosjektet FORSEL og Grønn Plattform-prosjektet Megacharge, og er meldt inn som høringsinnspill til den reviderte standarden NS 3031 for beregning av energibruk i bygninger.
