Statsbygg måles på kjøpt energi, ikke brukt. – Du bruker akkurat det samme

DRIFTSKONFERANSEN: Statsbygg forvalter 2,9 millioner kvadratmeter fordelt på 2300 bygninger, 161 av dem i utlandet. Styringssignalet kommer i tildelingsbrevet fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og der står det at Statsbygg skal redusere kjøpt energi med 3 prosent sammenlignet med 2025.

Statsbyggs egen energipolicy legger til at alle bygg skal ha minst energikarakter F innen 2027 og E innen 2030, og at lokal fornybar produksjon skal dekke minst 20 prosent av innkjøpt energi til drift innen 2030.

På Driftskonferansen brukte Carl Fredrik Tonning, fagansvarlig automasjon (BAS) i Statsbygg, solcellene til å vise hva forskjellen mellom kjøpt og brukt energi betyr i praksis.

– Har vi spart noe energi ved å installere solceller? Bruker vi mindre energi med solceller? Nei. Du kjøper mindre. Det er helt riktig. Men du bruker akkurat det samme, sa Tonning.

Han la til at solcelleanlegg er forholdsvis dyre, og at Norge har et annet klima enn landene der solceller gir mest.

Da en tilhører spurte om Statsbygg måler selve forbruket, svarte han at målingene er gode, men at kravet fra departementet er å rapportere på kjøpt energi.

Hvor kommer brytningspunktet?

Tonning stilte også spørsmål ved om kravet er realistisk over tid.

– Vi så kravet vi har, 3 prosent per år. Hvis vi holder på i ti år, så er det 30 prosent. Tjue år, da er vi nede på null. Så bruker vi ikke noe energi. Hvor kommer brytningspunktet? sa han.

Han fortalte at spørsmålet er diskutert internt i Statsbygg, og at hans egen erfaring er at det alltid er noe å hente.

Forbrukskurvene han viste for 2025 lå under tidligere år gjennom hele sesongen. I starten av 2026 gikk de opp igjen. Tonning pekte på to årsaker. Vinteren var kaldere enn normalt, og Statsbygg var midt i en omorganisering der etaten mistet folk som kjente anleggene. Etter et lederskifte har Statsbygg bygget opp en egen gruppe med fagspesialister på bygningsautomasjon, og Tonning sa at han venter på å se hva kurvene gjør fra september til desember.

Ett toppsystem for hele porteføljen ble avviklet

Statsbygg har prøvd å samle styringen av alle eiendommene i ett toppsystem. Det gikk ikke som forventet, og prosjektet ble terminert. Tonning sa at det ikke var leverandørens feil, men at Statsbygg lærte mye av det. I dag samler etaten SD-anleggene på virtuelle servere i en egen serverpark, med nærmere 100 eiendommer inne, og begrunner det blant annet med sikkerhet.

– Vi hadde altfor mange PC-er som sto under benken, sa han.

Statsbygg publiserer også egne prosjektanvisninger for bygningsautomasjon, og Tonning oppfordret salen til å bruke dem. Han viste til at mange private aktører og kommuner allerede gjør det, fordi dokumentene er gjennomarbeidet og revideres jevnlig.

USN Porsgrunn: Godkjent FDV før noen fikk skru

Eksempelet Tonning brukte på et prosjekt som lyktes, er oppgraderingen av de tekniske anleggene ved USN Campus Porsgrunn. Campus er på 30 162 m² fordelt på 11 bygg med 27 ventilasjonsanlegg. Prosjektet startet i august 2024 og ble ferdigstilt i januar 2026, med Sweco som rådgiver og GK som entreprenør.

25 av 27 ventilasjonsanlegg fikk ny automatikk og instrumentering, 604 romkontrollere ble integrert, og 107 energimålere og over 10 000 datapunkter ble lagt inn i nytt SD-anlegg.

Før konkurransen kartla Statsbygg de tekniske anleggene, og kartleggingen ble grunnlaget for et detaljert konkurransegrunnlag. Tonning sa at kravspesifikasjonen var god å prissette, og at den reduserte risikoen både for entreprenøren og for Statsbygg. GK har i en pressemelding uttalt at kravspesifikasjonen ga forutsigbarhet og færre misforståelser, og at gjennomføringsmodellen var avgjørende for at prosjektet lyktes.

Et bærende prinsipp var at FDV-grunnlaget skulle være klart og godkjent før fysisk arbeid startet. GK utarbeidet grunnlaget, og Sweco godkjente det.

Statsbygg påla også entreprenøren egenkontroll, gjennomført som sidemannskontroll der de som hadde montert ikke fikk kontrollere eget arbeid. Kontrollen fant feil som ville blitt følgefeil i de andre byggene hvis de ikke var oppdaget.

Prosjektet ble gjennomført bygg for bygg, og entreprenøren fikk ikke starte på neste bygg før det første var i prøvedrift. Fysiske inngrep i varmeanlegget ble lagt til sommeren, og universitetet ble varslet før hvert anlegg ble stoppet.

– Ingen vinner på reklamasjon. Det er dyrt for entreprenøren, det er dyrt for byggherren, sa Tonning.

Han knyttet dette til at Statsbygg nå tar drift med fra start i prosjektene, slik at driftsorganisasjonen får legge premissene i kravspesifikasjonen.

– Vi tar med drift helt fra start, sa han.

107 målere, og hva de ikke skal telle

De 107 energimålerne erstatter en målestruktur der fem målere fra trafo dekket hele campus. Tonning sa at Statsbygg nå bygger ut målestrukturen på de fleste eiendommene sine, og at poenget ikke er å måle det som kommer inn, men å skille ut det som ikke hører til arealforbruket: teknisk utstyr, utstyr som går mot leietaker og elbillading.

– Du kan ikke temperaturkorrigere en elbil, sa han.

Han pekte på at Statsbygg i praksis rapporterer på leietakerens forbruk.

– Hvis ikke vi har et godt forhold til universitetet, så går det ikke, sa Tonning.

Energiforbruket på campus har gått fra 5 559 600 kWh i 2017 til 4 138 700 kWh i 2021, 3 981 300 kWh i 2023 og 3 888 500 kWh i 2025, en reduksjon på 30 prosent. Sorteringsgraden på avfall gikk i samme periode fra 69 prosent i 2020 til 79 prosent i 2025.

Syv punkter for suksess

Tonning avsluttet med det Statsbygg mener gir suksess og kontinuitet i energiarbeidet: riktig kompetanse og tydelig eierskap, interne ressurser med gjennomføringskapasitet, økonomiske rammer basert på livsløpskostnader og dokumentert effekt, standardisering og klare krav til tekniske anlegg, realistiske mål med måling og oppfølging, god samhandling mellom drift, prosjekt og leverandører, og forutsigbarhet i markedet.

Det siste punktet forklarte han med at Statsbygg ikke må sette i gang mer enn markedet kan levere.

– Vi har prøvd det. Det fungerer ikke, sa Tonning.