ENERGI OG MILJØ
Varmepumpebransjen klager fjernvarme-Norgespris inn for ESA
Norsk Varmepumpeforening og fire varmepumpebedrifter har sendt en egen klage til EFTAs overvåkingsorgan på at fjernvarmekundene får Norgespris. Klagerne mener staten har overtatt en regning fjernvarmeselskapene tidligere tok selv.
Klagen må sees i sammenheng med statsstøttesaken sendt til ESA i august 2025. Bak den står NOVAP, Nordisk Energikontroll, ABK-Qviller, Thermia Norge og Dråpe Entreprenør. Memoet er datert 14. juli og ble sendt inn 17. juli. Energidepartementet har frist til 11. september med å svare.
Alle klagerne står også bak de to opprinnelige klagene på hele Norgespris-ordningen fra august i fjor. Energiteknikk omtalte klagen først.
– Den opprinnelige klagen var ikke spesifikt på fjernvarme, sier seniorrådgiver Bård Baardsen i NOVAP. – Fjernvarme var så vidt nevnt, men det ble ikke argumentert i dybden på hvorfor det var problematisk. Vi er blitt oppmerksomme på en del ting underveis, som vi synes er verdt å utdype.
Regningen som skiftet eier
Energiloven § 5-5 setter et tak på hva fjernvarmeselskapene kan ta betalt: prisen kan ikke overstige kostnaden ved elektrisk oppvarming. Fram til 1. oktober 2025 bar selskapene selv det inntektstapet bestemmelsen kunne påføre dem. Fra den datoen dekkes tapet over statsbudsjettet gjennom Norgespris.
Det er den overføringen klagerne vil ha vurdert. Når staten tar over en byrde et foretak tidligere bar av egen lomme, er utgangspunktet i statsstøtteretten at foretaket har fått en økonomisk fordel. Klagerne anfører at alle fire vilkårene i EØS-avtalen artikkel 61(1) er oppfylt, altså statsmidler, økonomisk fordel, selektivitet og konkurransevridning, og at unntaket for offentlig tjenesteytelse etter Altmark-doktrinen ikke gjelder.
Det skiller klagen fra de to første. Der måtte klagerne argumentere for at husholdningsstøtte indirekte favoriserer kraftprodusenter. Her peker de på en identifiserbar gruppe foretak som mottaker.
Bevilgningen til Norgespris for fjernvarme var om lag 65 millioner kroner i 2025. I revidert nasjonalbudsjett anslo regjeringen om lag 1275 millioner kroner for 2026, går det fram av klagen. Rundt 300 000 norske husholdninger får fjernvarme. Ifølge SSB ble det levert om lag 6,6 TWh fjernvarme til sluttbrukere i 2025, hvorav rundt 1,9 TWh til husholdninger.
Regnestykket i borettslaget
– Det er en direkte konkurranseflate mellom varmepumper og fjernvarme i borettslag, sier Baardsen.
Norgespris følger energibæreren, ikke varmen. Et borettslag med et årlig varmebehov på 3 millioner kWh som velger varmepumpe med årsvarmefaktor 3, får Norgespris på 1 million kWh strøm. Velger de fjernvarme, får de Norgespris på 3 millioner kWh varme.
– Problemet er at varmepumpa er en mye dyrere investering enn en veksler til et fjernvarmeanlegg. Så det blir utrolig vanskelig å konkurrere, sier han.
Klagen har vedlagt vedtak fra tre borettslag som har vurdert å bytte fra fjernvarme til varmepumpe. I ett av dem, et Obos-borettslag, er investeringen på 23 millioner kroner, og en innvilget Enova-støtte på inntil 7,5 millioner kroner er avgjørende for lønnsomheten, ifølge styrets innstilling.
– Investeringen ville vært den samme, uavhengig av Norgespris. Men Norgespris gjør at tilbakebetalingstiden blir mye lengre, sier Baardsen.
Klagerne bruker også myndighetenes eget arbeid som argument. Både pressemeldingen om energimerking av bygninger og høringsnotatet om endringer i energimerkeforskriften legger til grunn at fjernvarme og varmepumper er alternative løsninger som utbyggere og borettslag velger mellom.
– Gunstig at fjernvarmen er inkludert
Baardsen legger ikke skjul på at inkluderingen av fjernvarme også tjener klagernes hovedsak.
– For det første tenker vi at det er gunstig for oss at fjernvarmen er inkludert. Det øker sannsynligheten for at hele ordningen er ulovlig i forhold til EØS-regelverket, sier han.
Han mener at når staten først har tatt fjernvarme inn i ordningen, innrømmer myndighetene i praksis at Norgespris påvirker markedene for andre energibærere enn strøm.
Baardsen understreker at klagen ikke er rettet mot fjernvarmebransjen som sådan, men mot at ordningen forrykker konkurransen i varmemarkedet.
– Når man begynner å subsidiere konkurrerende teknologier, går man enda et skritt lenger. Så lenge man ikke klarer å gjøre støtteordningen teknologinøytral, sånn at alle teknologier inkluderes, mener vi den er i strid med statsstøtteregelverket, sier han.
Bransjen som kjempet seg inn
Fjernvarmebransjen brukte våren 2025 på å komme inn i den ordningen som nå angripes.
Da Norgespris ble lagt fram 31. januar 2025, sto fjernvarmens husholdningskunder utenfor. Daglig leder Oda Therese Gipling i Norsk Fjernvarme sa den gang til E24 at forslaget «betyr kroken på døren for de fleste fjernvarmeselskapene». Etter møter med Energidepartementet i mars gikk bransjen fra motstand til betinget støtte. Da forskriften kom i september, var fjernvarmekundene inne, med 40 øre per kWh eksklusive merverdiavgift, samme sats som strømkundene, og et tak på 4500 kWh i måneden per boenhet.
Norsk Fjernvarme er ikke part i klagen. Organisasjonen har heller ikke uttalt seg offentlig om ESA-saken.
Advokatene måtte tre til side
Det er også et skifte på klagernes egen side.
De to opprinnelige klagene er ført av CMS Kluge. Firmaet skrev det juridiske notatet som lå til grunn for dem, datert 27. mai 2025 og bestilt av ZERO, Naturvernforbundet, NHO Elektro, NOVAP og Elektroforeningen, og har stått for korrespondansen med ESA siden, senest klagernes 14 sider lange tilsvar 22. april i år. Assosiert partner Clemens Kerle har vært klagernes ansikt utad i saken.
Fjernvarmememoet er skrevet av NOVAP selv. Grunnen, opplyser NOVAP, er at advokatfirmaet har en interessekonflikt knyttet til denne delen av saken.
Reglene for god advokatskikk sperrer for at et firma tar oppdrag der det har motstridende interesser å ivareta. Hva interessekonflikten består i, er ikke offentlig kjent, og CMS Kluge har ikke redegjort for den.
Hvor saken står
De to opprinnelige klagene ble sendt 10. og 11. august 2025 på vegne av 25 navngitte bedrifter og organisasjoner. Den ene gjelder ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalen artikkel 61, den andre manglende etterlevelse av elmarkedsdirektivet.
ESA har sendt ett formelt informasjonskrav i hvert spor, med 22 spørsmål i hvert: i direktivsaken i oktober 2025, i statsstøttesaken i mars 2026. Norske myndigheter har svart i fire brev, sist 15. juni i år. I mars-brevet ba ESA blant annet om en begrunnelse for hvorfor Norgespris omfatter fjernvarme, men ikke vedfyring og geotermisk energi.
ESA er fortsatt i innledende undersøkelser, og bekreftet i juli at organet ikke vil kommentere utfallet. Det finnes ingen bindende frist for hvor lang tid den fasen kan ta.
