Riksrevisjonen: Norge når ikke målene for energieffektivisering

Riksrevisjonen la tirsdag fram sin undersøkelse av myndighetenes arbeid med energieffektivisering. Undersøkelsen dekker perioden 2015–2025 og ser på bygg og industri, som er de største strømforbrukerne i Norge.

– Om vi ikke når målene, kan det bidra til at strømprisene blir høyere og at det blir bygget ut mer kraftproduksjon og nettinfrastruktur enn nødvendig, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da rapporten ble lagt fram.

To mål, ingen i rute

Stortinget har satt to tallfestede mål for 2030, begge målt mot 2015. Strømbruken i den totale bygningsmassen skal ned med 10 TWh, og energiintensiteten i Fastlands-Norge skal ned med 30 prosent. Energiintensitet er hvor mye energi som brukes per krone verdiskaping.

Energidebatten trenger mer varme

Temperaturkorrigert gikk strømbruken i bygg ned med om lag 1 TWh fra 2015 til 2025. NVEs prognoser tilsier en samlet nedgang på 2 TWh fram til 2030 med dagens virkemidler. Det betyr at Norge vil ligge om lag 8 TWh unna målet.

Energiintensiteten falt med 13 prosent fra 2015 til 2024. Framskrivningene peker mot 21 prosent i 2030, ni prosentpoeng fra målet.

Bygg står for over halvparten av innenlands strømforbruk, og strøm utgjør rundt 80 prosent av energibruken i bygg.

Stort potensial, de samme hindringene

NVE har beregnet at mellom 13 og 24 TWh av energieffektiviseringen i bygg er økonomisk lønnsom å gjennomføre. Det største potensialet ligger i eksisterende bygg. Rapporten nevner varmepumper, etterisolering, nye vinduer, styring av ventilasjonsanlegg og energioppfølgingssystemer som eksempler på tiltak.

Ifølge Riksrevisjonen er barrierene i hovedsak de samme som for ti år siden. Høye investeringskostnader, krevende beslutninger i boligselskaper og mangel på kunnskap om hvilke tiltak som lønner seg, går igjen i bygg. I industrien er svak bedriftsøkonomisk lønnsomhet og få avtakere av overskuddsvarme de viktigste hindringene.

Rapporten viser også at bare om lag halvparten av boligene som rehabiliteres, gjennomfører en energioppgradering samtidig. Enova mener det mangler leverandører som tilbyr helhetlige energieffektiviseringstjenester.

Virkemidler med begrenset effekt

Fra 2015 til 2025 utbetalte Enova om lag 14 milliarder kroner til energieffektivisering i bygg og industri. Enova anslår at prosjektene ga 1,3 TWh lavere strømbruk i bygg. Ifølge Riksrevisjonen har støtten særlig gått til boligeiere med ressurser til å gjennomføre omfattende oppgraderinger.

Byggteknisk forskrift har hatt begrenset effekt i eksisterende bygg, fordi energikravene bare utløses når det gjøres tiltak. Energimerkeordningen har hatt begrenset effekt som beslutningsgrunnlag, blant annet på grunn av lav kvalitet og lav dekningsgrad.

Bransjen må forberede seg på en brutal transformasjon

Riksrevisjonen skriver at statlige strømstøtteordninger svekker insentivene til energieffektivisering. NVE har ikke tatt med effekten av Norgespris i sine beregninger.

Kritikk av styringen

Energidepartementet har opplyst til Riksrevisjonen at det ikke styrer aktivt etter energiintensitetsmålet, fordi intensiteten påvirkes av mange forhold utenfor departementets kontroll. Myndighetene mangler også informasjon om hvilke tiltak som gir mest effekt per krone. Riksrevisjonen forsøkte selv å beregne hva virkemidlene koster per kWh, men datagrunnlaget var for usikkert.

Ansvaret for de viktigste virkemidlene er fordelt på fire departementer. Riksrevisjonen mener endringer i virkemidlene har vært lite samordnet.

Marte Grindaker, statssekretær i Energidepartementet, viser i en e-post til Energi og Klima til handlingsplanen for energieffektivisering fra 2023.

– Vi må spare energi der vi kan, slik at vi kan bruke den der vi må. Vi tar Riksrevisjonens vurderinger med oss og vil gjerne diskutere det videre arbeidet med partiene på Stortinget, skriver Grindaker.

Budsjettet går motsatt vei

I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen å kutte bevilgningen til Klima- og energifondet, som Enova forvalter, fra 6,6 milliarder kroner i 2026 til 3 milliarder kroner. Regjeringen viser til at fondet ventes å være på 36 milliarder kroner ved inngangen til 2027. Norgespris foreslås satt til 45 øre per kWh pluss avgifter neste år.

Riksrevisjonen anbefaler at Energidepartementet styrker oppfølgingen, henter inn informasjon om utviklingen i alle sektorer, finner de mest kostnadseffektive tiltakene og justerer virkemidlene i bygg og industri. Rapporten skal nå behandles i Stortinget.

Dette skal vi se nærmere på

Rapporten reiser flere spørsmål for VVS-bransjen. I ukene framover ser NemiTek nærmere på:

• Hvorfor så få rehabiliteringer blir energioppgraderinger, og hva bransjen kan gjøre med det

• Norgespris og strømstøtte: hva skjer med motivasjonen til å spare strøm?

• Hvem får Enova-støtten, og hva betyr budsjettkuttet for 2027?

• Hvordan myndighetene styrer, og hva Stortinget gjør med rapporten

• Overskuddsvarme og det nye kravet til automatiske styringssystemer for varme- og klimaanlegg

Har du erfaringer eller innspill? Ta kontakt med redaksjonen.