Solstrandkonferansen 4. - 5. februar 2027
Vil du bestemme løsningen, må du ta ansvaret for den
Totalentreprisen har flyttet makten over de tekniske løsningene fra rådgiveren til entreprenøren. På Solstrandkonferansen forteller prosjektleder Kjetil Grung i Ulveseth hvordan det skjedde, og hva KI kan gjøre med maktforholdene fremover.
Grung har sett byggeprosjektene fra begge sider av bordet. Han jobbet ni år som rådgiver innen VVS og energibruk i bygg i Multiconsult, før han gikk over til Ulveseth. Der har han vært prosjektleder de siste ti årene, i de fleste entrepriseformer og prosjektstørrelser. Det siste ferdige prosjektet hans er Eldoradogården for Vestendefjeldske Eiendom.
Torsdag 4. februar snakker han om maktbalansen i bransjen, sammen med Andreas Jørs og Nicolai Riise. Etter innleggene samles de tre i en panelsamtale.
Byggherren bestemmer fortsatt
Ifølge Grung sitter byggherren fortsatt med det siste ordet, men styrer på en annen måte enn før.
– Byggherren er fortsatt den som bestemmer, men i motsetning til hva som var mer vanlig tidligere, skjer den innflytelsen nå i større grad gjennom funksjoner og mål. Regelverket styrer fortsatt rammene som tidligere, sier Grung.
Den største forskyvningen har skjedd mellom rådgiver og entreprenør. Grung knytter den til overgangen fra utførelsesentrepriser til totalentrepriser.
– Det har ført til at entreprenøren har veldig stor innflytelse på løsningene som blir valgt, i motsetning til tidligere, da rådgiver og arkitekt beskrev i detalj hva som skulle bygges.
De siste årene har flere byggherrer gått over til samspillsentrepriser for å få mer innflytelse på løsningene. Totalentreprisen dominerer likevel, ifølge Grung.
Prosjekteringen flytter inn hos entreprenøren
Når ansvaret flyttes over på entreprenøren, må entreprenøren også kunne mer om prosjektering. Hos Ulveseth har det ført til nye roller.
– Typisk har vi nå både prosjekteringsledere og teknisk kompetanse in house, slik at vi kan ta større eierskap til løsningene som blir prosjektert. Med samspillsentrepriser blir dette enda viktigere, sier han.
Når noe går galt, er det ifølge Grung som regel den utførende som har sittet igjen med ansvaret, også før totalentreprisen tok over.
– Det har nok mer å gjøre med at de alltid hadde siste hånd på verket. Dette til tross for at rådgiver har prosjekteringsansvaret og må gå god for løsningen.
I en totalentreprise har entreprenøren hele det juridiske ansvaret overfor byggherren.
Kontraktsformen styrer hvem som velger
I totalentreprisene er det ofte løsningen den tekniske totalunderentreprenøren tilbød, som blir stående. Partene har medbestemmelsesrett underveis, men så lenge løsningen er innenfor kravene, må det en endringsmelding til for å endre den etter at kontrakten er signert.
I samspillsentrepriser avklarer partene mer seg imellom før prosjektet prises og detaljprosjekteres. I en utførelsesentreprise skal alt være avklart mellom rådgiver og byggherre før entreprenøren kontraheres.
Rådgiveren på sidelinjen
Det Grung vil at deltakerne skal ta med seg hjem, handler om sammenhengen mellom innflytelse og ansvar.
– Hvis man ønsker større innflytelse på løsninger, må man også være villig til å ta mer ansvar for funksjonen etterpå, sier han. – I dag foregår veldig mye av løsningene i samspillet mellom entreprenør og leverandør, mens rådgiver i større grad har plassert seg på sidelinjen. Hvis de ønsker at dette skal endres, må de komme tettere på leverandørene og komme seg mer ut der hvor byggeriet foregår.
I foredraget går han gjennom hvordan utviklingen har vært, hvor bransjen står i dag og hvorfor, med praktiske eksempler. Han vil også se på hvordan KI kan endre maktforholdene i årene som kommer.