ENERGI OG MILJØ
Åtte terawattimer må driftes frem
DRIFTSKONFERANSEN: Regjeringen ville spare 10 TWh i norske bygg innen 2030. Etter ti år er én av dem hentet ut. – Vi kan ikke bare gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet utfall, sier Alexander Berglind i Green Norway.
NVE regner med 1,3 TWh til frem mot 2030. Da mangler det rundt 8.
Tallene la Green Norway frem på Driftskonferansen, med NVE-rapportene 17/2026 og 28/2025 som kilde. Berglind, [TITTEL] i selskapet, slo fast at målet ikke blir nådd. NemiTek har omtalt det samme tidligere.
– Så vi som bransje, vi må egentlig tenke litt nytt, sier han.
Det er fristende å tenke varmepumper, fjernvarme og ny sensorikk. Men Green Norway mener gapet ligger i byggene som allerede står der, og i hvordan de driftes.
Hotellet på Lillehammer
Andreas Gerhardsen Vikestad i Green Norway, begynte med et hotell på Lillehammer. Drifteren der kjenner hver pumpe og hver vifte, og var lite begeistret da Green Norway banket på og sa de kunne hjelpe ham å spare energi.
Han fikk ingen nye sensorer. Green Norway tok dataene han allerede hadde – energimålere og SD-anlegg – og la dem inn i et energioppfølgingssystem, et EOS, der han kunne se hva forbruket var og hva det kostet.
Hotellet har ikke noe styringssystem som senker settpunktene på tomme rom. Så drifteren hadde sittet i møte etter møte og bedt om at romtermostatene ble stilt tilbake etter renholdet. Ingen fulgte det opp.
– Men en dag får han tilgang på det verktøyet her, og så kan han si i neste møte: «Hei, dette koster oss 1.000 kroner i uka, kan vi begynne med den nå?», sier Vikestad.
Én dårlig måned
Det andre eksempelet er et kjøpesenter midt i landet, med tall fra januar til august i år. Bygget ligger an til 14 prosent lavere forbruk enn i 2025. Men i juni gikk forbruket langt over det forventede.
– Det som er gode settinger i februar, kan skape et merforbruk i juni. Og derfor er det så viktig at de menneskene som er på anlegget hver dag, får være med på den jobben som handler om å tilpasse driftsstrategien, sier Vikestad.
– Energibesparelser er en fersk vare. Det må holdes ved like fra måned til måned.
Green Norway selger tjenesten Energy as a Service. Da lever selskapet av besparelsene det er med på å skape, forteller Vikestad, og det har gitt dem innsyn i hva som skiller dem som får det til fra dem som ikke gjør det. Mange venter at svaret er en fast tiltaksliste, gjerne med et tak på tilluftstemperaturen. Det er det ikke, mener Vikestad.
– Kultur spiser strategi til frokost, og det inkluderer også driftsstrategi, sier Vikestad.
Hos dem som lykkes, går to ting igjen: gode verktøy og eierskap hos folkene som faktisk kan påvirke forbruket. Verktøyet må gi kontekst.
– Er 100 kilowattimer en vårdag i april mye eller lite? Vi vet ikke, og det handler ikke om at vi ikke er kompetente. Men vi har ikke noe kontekst, sier han.
Kroner og øre
Kilowatt er heller ikke et språk alle i en bedrift snakker, skyter Berglind inn.
– Et språk vi alle prater, det er kroner og øre, sier han.
Måling alene er heller ikke nok, mener han.
– Tall som ingen ser på, endrer heller ingenting, sier Berglind.
For hele porteføljen Green Norway følger, er forbruket ned 21 prosent de siste tolv månedene. Det tilsvarer 4,87 millioner kilowattimer og 5,15 millioner kroner i energi og nettleie.
Ingen klaget
André Løvlund, seniorrådgiver i Noova Energy Systems, har jobbet med styring av tekniske anlegg siden slutten av 80-tallet. Han kom med et bygg der alt så riktig ut.
– Her er det ingen som klager. Temperaturen er ok, leietakerne har det bra. Ingen alarmer, ingenting som skurrer, sier Løvlund.
Forbruket var høyt og hadde vært det lenge. Da Noova delte det opp på energibærere, gikk fjernkjølingen flatt hele året. Det var det en grunn til: Bygget har mye datautstyr. Men fjernvarmen gikk også hele året, og da viste det seg at ventilasjonen blåste inn for varm luft mens kjølebaflene i rommene slo inn for å ta varmen ned igjen.
Noova stoppet et par anlegg og senket innblåsningstemperaturen.
– Her sparte man faktisk 750.000 kroner på to måneder, sier Løvlund. [SPØRSMÅL: Hva slags bygg, og hvor stort? Kan kunden nevnes?]
Spørsmålene som utløste det, kom fra utsiden av driftsavdelingen.
– Når man kommer utenfra driftsavdelingen, kan man begynne å stille litt såkalt dumme spørsmål. Hvorfor er det sånn? Kan det endres på noe? sier han.
8.760 timer
Grunnlasten er forbruket som ligger der alle årets 8.760 timer. Der finner Løvlund ventilasjon som går døgnet rundt, sirkulasjonspumper som går året rundt og lysstyring som har sluttet å virke. I ett bygg lå grunnlasten flatt på 100–120 kilowattimer, og bak den lå to kjølemaskiner og flere sirkulasjonspumper som hadde gått uavbrutt i tre år.
– Da begynner man å spørre: Hva er behovet? Må du ha varme på sommeren? Må du ha kjøling på vinteren? sier Løvlund.
Innvendingen han oftest får, er at pumpene setter seg hvis de stoppes. Svaret hans er motsjonskjøring, en time i uka.
Varme og kjøling som jobber mot hverandre kaller han «norsk standard». Tre ventilasjonsanlegg som gikk lørdag og søndag i et bygg som mest sannsynlig var kontor, fant han også.
– Du kan ende opp med å spare 20 til 40 prosent uten å investere i noe nytt utstyr. Det er ikke unormalt. 20 prosent er helt normalt, sier Løvlund. I enkeltbygg har han sett alt fra 5 til 50.
Men justeringene må holdes ved like. Har en servicetekniker satt et ventilasjonsanlegg i manuell, går det til noen oppdager det. SD-anlegget gir ingen alarm. Først når alle justeringsmulighetene er brukt opp, mener Løvlund det er tid for å vurdere ny styring eller nye anlegg.
Stoler ikke på bildet
Løvlund kommer selv fra SD-bransjen. Han advarer mot å lese skjermbildet som status.
– Hvis en vifte på et SD-bilde indikerer at den går, er det ikke sikkert at den går. Hvis den indikerer at den har stoppet, er det ikke sikkert at den har stoppet. Det du ser i bildet er egentlig det du gir beskjed om at den skal gjøre, sier han.
Rådet er å endre settpunkter og se om målte temperaturer, trykk og luftmengder svarer. VAV-spjeld som har stått i mange år, er «nesten garantert» å ha stor feilandel.
– Jeg stoler ikke på SD-bilder før jeg har testet det, sier Løvlund.
Datafundamentet først
Mari Tenden i Noova Energy Systems, kommer fra økonomi og kommunikasjon. Hun vil ha flere utenfor driftsavdelingen til å se kritisk på forbruket, ikke bare på spotprisavtalen.
Dagens systemer er i liten grad laget for kunstig intelligens, mener hun. KI er avhengig av strukturen og hierarkiet i dataene.
– KI kommer til å gi deg beskjed om at «jeg har funnet akkurat det du trenger», og det er veldig vanskelig å kontrollere om det er riktig eller galt. Har du et ufullstendig datagrunnlag, kan de feilene bli veldig, veldig dyre, og de kan stå lenge uoppdaget, sier Tenden.
– Så absolutt snus på KI, men ikke hopp over datafundamentet.
Databaser som tåler store mengder tidsseriedata er krevende, og få har det i dag, ifølge Tenden. Mange bygg er gamle og dumme. At de blir autonome i morgen, kaller hun urealistisk.
Energioppfølgingssystemene er dessuten fulle av tomme verdier og ekstremverdier, legger Løvlund til. Det sliter KI med uansett, sier han.
71 prosent
Det siste eksempelet er kalenderstyring. Løvlund viste et bygg med et stort antall ventilasjonsanlegg, der leietakerne område for område hadde oppgitt når de er på jobb. Så ble anleggene behovsstyrt med sensorer, med nedregulering eller stopp når ingen var der.
I juleuka lå faktisk driftstid 71 prosent under det leietakerne hadde oppgitt. Uka etter, med normal bemanning, 15–19 prosent. [SPØRSMÅL: Er 15 og 19 prosent to ulike områder eller to ulike uker? Bare ventilasjon, eller også varme og kjøling?]
– Så ser man fort at det stemmer faktisk ikke, sier Løvlund om leietakernes egne anslag.
Etter covid er det færre på kontoret samtidig. Noen kommer tidlig, noen kommer sent, noen er der to dager i uka. Bygg som er prosjektert for full bemanning fra klokka til klokka, ventilerer mer enn det er bruk for. [SPØRSMÅL: Løvlund svarte på at «noen sa i går» at behovsstyring er dyrt. Var det Melheim? Skal ordvekslingen med?]
Siste slide hos Noova hadde to setninger: «Vær kritisk. Tenk annerledes.»
Ferskvare
Green Norway avsluttet der de begynte, hos drifteren på Lillehammer. Samme drifter, samme bygg, lavere forbruk – uten nye sensorer og uten investeringer, ifølge selskapet. Rådene salen fikk med seg hjem, var tre: gode verktøy, en fast arena der energi er tema minst én gang i måneden, og at energioppfølgingen må være gøy.
