Nesen er fortsatt måleinstrumentet

En referansepanelgruppe sitter og sniffer på fortynnede luktprøver. Når halvparten akkurat aner lukten og halvparten ikke kjenner den, har man én luktenhet.

Det forteller daglig leder Siv Malmanger i Recul, som jobber med lukt og luktutfordringer.

Kjenner alle fire i panelet lukten tydelig, er konsentrasjonen for høy.

Immisjon

Kravene bygger på en veileder. Den brukes både av dem som leverer luktreduksjon og av myndighetene som stiller kravene, og Statsforvalteren følger den tett.

– Kjenner man veilederen, har man ganske gode forutsetninger for å lykkes, sier Malmanger.

Det som måles og vurderes, er immisjonen, altså det som faktisk treffer naboeiendommen. Ikke det som slippes ut av avkastet.

Flere virksomheter setter nå strengere krav til seg selv enn myndighetene gjør. Noen for å ha en sikkerhetsmargin, andre for å få aksept hos naboene. Ingen ønsker medieoppslag om luktklager.

Fem meter høyere

For et anlegg som ennå ikke er bygget, må dokumentasjonen til utslippssøknaden hentes inn tidlig, mens forutsetningene fortsatt endrer seg. Endres de, må vurderingen gjøres på nytt.

Malmanger kartlegger hvilke prosesser anlegget skal ha – åpne bassenger, mekaniske trinn, slam- og biogassprosesser, bioreaktorer, nitrogenrensing – og hva hver av dem bidrar med. Så kommer luftmengder, plassering av avkast, avstand til tomtegrense og reguleringsplanen for området.

Deretter kjøres spredningsberegningen, med innkjøpte lokale værdata, bygningsmasse og topografi.

Modellen er ikke bare dokumentasjon til myndighetene. Den brukes stadig mer som beslutningsverktøy internt: løfter man avkastet fem til ti meter, kan luktbildet flyttes vekk fra nærmeste boligfelt.

Mange eksisterende anlegg ligger på tomter som var lite attraktive den gangen de ble bygget, gjerne ved sjøen. Så vokser byen.

Fangprinsippet

Innkapsling og tildekking av prosesstanker blir mer og mer vanlig. Med åpne bassenger er det vanskelig å ha kontroll på hvor lufta går.

Det verste som kan skje, er ukontrollert utlekking – sluser som ikke fungerer, eller åpninger der lufta siver ut nær bakken uten undertrykk.

Lufta må fanges der den oppstår, ved de skitne sonene, og transporteres kontrollert videre til rensing eller til et kontrollert utslipp. Skorsteiner brukes stadig oftere, både som sikkerhetsmargin og fordi utslippet lar seg styre bedre fra høyden. Skorsteinssimulering og -dimensjonering utgjør en stor del av det Recul leverer.

200 kvadratmeter

Plass er det konkrete temaet som oftest glemmes.

– Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har vært på et anlegg der en foreslått teknologi rett og slett ikke har plass, sier Malmanger.

Et biofilter kan trenge 200 kvadratmeter filterflate.

Kullfilter er mye brukt og fungerer godt mot hydrogensulfid og andre reduserte svovelforbindelser, som ofte er hovedproblemet på et renseanlegg. Mot enkelte andre stoffgrupper, blant annet aminer, har det begrensninger. Det må avklares tidlig.

Delstrømsrensing tror Malmanger vi kommer til å se mer av. Flotasjon gir høye konsentrasjoner i en avgrenset delstrøm, og renses den for seg, slipper hovedrenseløsningen unødvendig belastning. Levetiden på kullfilteret forlenges betraktelig.

Mer konsentrert

To utviklingstrekk trekker i samme retning, og begge gir mer lukt.

Anleggene sentraliseres. Færre og større anlegg betyr lengre overføringsledninger, lengre oppholdstid i nettet og mer luktdannelse. Samtidig jobber bransjen med å fjerne fremmedvann – og når fremmedvannet forsvinner, blir avløpsvannet mer konsentrert.

Kjemien i luftstrømmene fra et renseanlegg har endret seg de siste årene. Uten kunnskap om hvilke stoffer man faktisk har med å gjøre, er det vanskelig å velge riktig teknologi. Malmanger mener det er nettopp der de fleste mislykkede luktprosjektene svikter.

Hun ber anleggseierne se på driftskostnadene, ikke bare investeringen. Og hun advarer mot å kopiere naboanleggets løsning.

– Jeg skal være ærlig og si at mye av den teknologien som er mest utbredt i dag – som kullfilter – dessverre ikke er den mest miljøvennlige eller bærekraftige løsningen, sier daglig leder Siv Malmanger i Recul.