ENERGI & MILJØ
Nye klimadata – forankringen mangler
Norske rådgivere har hatt åtte–ti kvalitetssikrede klimafiler å holde seg til. Nå finnes det dimensjonerende klimadata for hvert kommunesenter i landet – men regelverket har dem ikke inne.
Normalåret er ikke egnet til å dimensjonere ventilasjon og kjøling.
Det slår førsteamanuensis Arnkell Jónas Petersen ved NMBU Realtek fast i presentasjonen «Klimadata for beregning av bygningers energi- og effektytelse i Norge». Den holdt han på NemiTek Afterwork i Oslo 18. august.
Åtte–ti filer
Fram til nå har det foreligget et fåtall kvalitetssikrede årsklimafiler – åtte–ti stykker. I tillegg finnes en mengde filer uten kjent metode og datagrunnlag, enten det er TMY, DRY eller noe helt annet. Alle er dessuten blitt noen år gamle.
Nå er dimensjonerende døgndata beregnet for alle kommunesentre. Meteorologisk institutt har produsert dem, mens Skanska Teknikk og NMBU Realtek har stått for referansegruppe og kvalitetssikring.
Alle ligger åpent på klimadataforbygninger.no.
4.654 kjøringer
De typiske meteorologiske årene – TMY-ene – er laget av Meteorologisk institutt og NMBU i samarbeid. Grunnlaget er den europeiske reanalysen CERRA, med gridceller på 5,5 ganger 5,5 kilometer.
Skal energiytelsen sammenlignes med kravnivået, så brukes klimakorrigeringsfaktorer. De er regnet ut ved å kjøre TEK-modeller for 13 bygningskategorier i 358 kommuner. Til sammen 4.654 kjøringer.
Oslo er referansen.
Metoden er i bruk i byggteknisk forskrift, TEK, og i energimerkeordningen. Petersen mener Oslo som standardklima for hele Norge hører fortiden til, og at optimaliseringen bør skje i lokalt klima.
26 grader
Til effektberegning og termisk inneklima bør ny dimensjonerende utetemperatur brukes – DUT. TMY-filene beskriver et normalår og inneholder ingen DUT. Når normalåret ikke har de dimensjonerende døgnene med, så undervurderer det belastningen.
Det gjelder særlig om sommeren.
Tendensen går mot både høyere temperatur og høyere fuktighet, og dermed høyere entalpi – varmeinnholdet i luften. Det slår ut på størrelsen på utstyret og på innetemperaturen.
Grenseverdien for operativ temperatur ved n50 [FORKLAR n50] er 26,0 grader for boliger med kjøling, i hele landet. For boliger uten kjøling varierer den med landsdelen: 28,0 grader i innlandet i Sør-Norge, 27,5 i innlandet i Midt-Norge og 27,0 langs kysten i Sør- og Midt-Norge. Lengst nord er den 26,5 langs Nord-Norge-kysten og 26,0 i Finnmark og indre Troms.
Ikke forankret
Veiledning til bruk av dataene inngår i NS 3031. Men Arbeidstilsynets veiledning, vTEK § 13-4 om termisk inneklima, Byggforskserien og RIFs bransjeveileder har dem ikke inne.
Bransjen er avventende, ifølge Petersen. Grunnen: forankringen mangler.
Nye grenseverdier kan komme.
2080
Fremtidige meteorologiske år finnes det mange verktøy til å lage. Men metodevalget og forutsetningene er lite dokumentert, og verifiseringen mangler som regel helt. Resultatet er svært ujevnt, ifølge Petersen.
De norske fremtidsfilene lager han sammen med professor i bygningsfysikk Thomas Thiis ved NMBU Realtek og en professor ved universitetet i portugisiske Coimbra. Eugénio Rodrigues.
I tillegg til årsfilene og døgndataene skal også fremtidsfilene ut på klimadataforbygninger.no. De publiseres ultimo 2026.
