Stopper på 52 prosent

- Anlegget trenger 16,4 gigawattimer i året. Det klarer å produsere 11,5.

Det forteller fagansvarlig avløpsrensing Magnar Katla i Asplan Viak. Tallene er hentet fra forprosjektet for Nordbykollen renseanlegg, som Drammen, Asker og Lier står bak.

Kravet kommer fra artikkel 11 i EUs reviderte avløpsdirektiv. Egenprodusert fornybar energi skal dekke sektorens energibruk, og fristen er 2045. Overgangsordningen starter på rundt 30 prosent.

16,4 mot 11,5

Strøm til prosess og maskiner er den tyngste posten, med 8,3 GWh. Ventilasjon, belysning og administrasjonsbygg tar 3,7. Slambehandlingen trenger 3,4 GWh varme, og oppvarming av bygget 1.

På produksjonssiden gir gassturbinen 4,2 GWh strøm og 5,9 GWh varme. Blåsemaskinene bidrar med 1,5 GWh lavtemperaturvarme.

Regner man alt som produseres, dekker anlegget 77 prosent av eget forbruk. Teller man bare det som faktisk blir nyttiggjort, faller tallet til 52.

Strøm alene er verst. Der ligger dekningen på 32 prosent.

Varme uten kunder

Varmesiden er den enkle. Anlegget produserer mer varme enn det selv trenger, med et overskudd på 3 GWh.

Problemet er å bli kvitt den.

– Overskuddsvarme kan i prinsippet leveres ut, dersom det finnes et tilgjengelig fjernvarmenett eller andre varmekunder i nærheten, sier Katla.

Et anlegg utenfor gassdistribusjonsnettet kommer dårligere ut enn et anlegg inne på nettet, selv om det er like effektivt. Uten fjernvarmenett eller varmekunde i nærheten faller de 3 gigawattimene ut av regnestykket.

Varmepumpe på renset avløpsvann er den mest stabile enkeltkilden anlegget har. Omgivelsesenergi teller som fornybart etter fornybardirektivet. Innkjøpt fornybar kraft teller ikke.

Lufting koster mest

Lufting i det biologiske rensetrinnet er den største strømforbrukeren på anlegget.

Derfor slår prosessvalget rett inn i energiregnskapet. Asplan Viak har sammenlignet aktivslam med MBBR på det samme anlegget. På strøm alene dekker aktivslamvarianten 42 prosent og MBBR 54. Får anlegget kreditt for overskuddsvarme både til oppvarming og til forvarming i biogassprosessen, ender de på henholdsvis 95 og 117 prosent.

Men energi kan ikke avgjøre prosessvalget alene, understreker Katla. Arealkrevende anlegg bruker gjerne mindre energi, men koster mer i bygg og fjell. Intensive prosesser er kompakte, og krever mer kjemikalier, karbonkilde og strøm.

Rekkefølgen på tiltakene avgjør økonomien, ifølge Asplan Viak. Reduser forbruket først, gjenvinn energien deretter, produser fornybart til slutt.

Nasjonalt mål

Energinøytralitet er lagt på nasjonalt nivå, ikke på det enkelte anlegg. Det gjelder samlet for alle anlegg fra 10.000 pe i hvert land.

Fagleder avløpsrensing Elisabeth Lyngstad i Norsk Vann leser det slik at større anlegg med gode forutsetninger kan produsere overskudd som kommer andre anlegg til gode. Anlegg med strengere og mer energikrevende rensekrav klarer det ikke nødvendigvis alene.

Pe står for personekvivalenter, altså tilførsler regnet om til hvor mange personer de tilsvarer, industri inkludert.

Frist i 2028

Energirevisjonen kommer først. Anlegg fra 100.000 pe skal ha den gjennomført innen 31. desember 2028, anlegg mellom 10.000 og 100.000 pe innen utgangen av 2032. Deretter hvert fjerde år.

Ledningsnettet er med i revisjonen. Det betyr energieffektive pumpestasjoner, logging av energiforbruk – og at man ikke pumper overvann unødvendig.

Fortsatt er det uklart hvordan kravet skal beregnes for det enkelte anlegget. Teller gass som selges? Teller varmen som går inn i slambehandlingen? EU kommer med retningslinjer, og 14 underliggende rettsakter skal på plass mellom 2026 og 2028.

For å bedre brøken kan man kutte strømforbruket, hente ut mer strøm av spillvarmen med en ORC-prosess, eller finne noen som vil kjøpe varmen. ORC er kostbart.

– Det er langt fra selvforsynt, sier Magnar Katla om de 52 prosentene.