Inneklima i nullutslippsbygg

Gjennomsnittsbrukeren som premiss – og problemet med det 

Dagens krav til inneklima i rom og tilhørende prosjektering er i stor grad basert på en «gjennomsnittlig bruker». Det er i praksis ikke mulig å tilby alle brukere et optimalt inneklima, fordi menneskers preferanser varierer betydelig. Den enkeltes behov kan dessuten endre seg i løpet av dagen, avhengig av aktivitet og belastning. Brukerundersøkelser viser da også at det opplevde inneklimaet ofte vurderes som dårlig, særlig i yrkesbygg. Andelen misfornøyde med termisk komfort og luftkvalitet ligger ofte over 30 prosent, selv i bygg som er prosjektert for å oppfylle kravene til inneklimaklasse A, der misnøyen i utgangspunktet skal være under 5 prosent for termisk miljø og under 10 prosent for luftkvalitet. Årsakene er mange, men en av de mest vesentlige er mangelfull idriftsettelse – systemene blir rett og slett ikke innregulert og justert slik de er prosjektert for å fungere.

Energieffektivitet og inneklima – et feilaktig motsetningsforhold 

Parallelt med inneklima må energibruken optimaliseres. Energieffektive bygg er avgjørende for å fremme miljømessig bærekraft, redusere driftskostnader, forbedre helse og komfort, samt oppfylle stadig strengere myndighetskrav. De representerer en strategisk tilnærming til økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige utfordringer i en verden i rask endring. Påstanden om at det er vanskelig å oppnå god inneluftkvalitet (IAQ) i energieffektive bygg springer ofte ut av misforståelser og tidlige erfaringer fra de første generasjonene energieffektive løsninger. Moderne prosjektering og teknologi har imidlertid lært av disse erfaringene og integrert dem i dagens beste praksis, der høy energieffektivitet kombineres med svært god luftkvalitet.