I Loddefjord stemte minstepensjonistene ja til en halv milliard

Det startet som et rørprosjekt og vil ende som et energiløft.

Atle Midtbø, daglig leder i Lyderhorn borettslag i Loddefjord vest i Bergen, hadde akkurat reist hjem fra det viktigste døgnet i karrieren. Den 6. mai 2026 stemte 180 andelseiere ja til å bruke 506 millioner kroner på rehabilitering av 507 leiligheter fra 1972. Husleieøkningen: 4 000–5 000 kroner i måneden over de neste fem–seks årene.

– Pulsen min de to dagene før var ganske høy. Jeg hadde aldri vært nervøs før jeg skulle gå der, sier Midtbø.

Beboerne i Lyderhorn er ikke de mest bemidlede i Bergen. Loddefjord ligger nederst på Bergens egne levekårsundersøkelser. Mange er minstepensjonister, andre lever på uføretrygd.

– Merkelig nok, det som gikk på økonomi, det stilte de ikke spørsmål ved. Vi svarte ja.

Fra rør til energitransformasjon

Det hele begynte i avløpet. Etter at vannrørprøver sendt til Sintef viste at 25 prosent av rørene hadde 0–15 års restlevetid, ble badene uansett dømt til riving. Da slo Midtbø sammen alt som likevel skulle gjøres de neste fem til ti årene: balansert ventilasjon (15–25 prosent lavere energiforbruk per leilighet), nye vinduer og fasader, viftekonvektorer i stedet for radiatorer, individuell vannmåling, og helt ny energisentral med geobrønner og varmepumpe.

Dagens energisentral koster 7–8 millioner i året og bruker elektrokjel som hovedkilde med fossil olje som reserve. Hadde de ikke gjort noe, måtte de uansett ha skiftet til bioolje i år. Den nye energisentralen alene forventes å kutte 4 millioner kWh i året – og redusere driftskostnadene med 70–80 prosent.

«Innertier» fra ministeren

Olje- og energiminister Terje Aasland var på besøk i Loddefjord uken før konferansen for å få en gjennomgang av prosjektet. På LinkedIn skrev Midtbø etter besøket at ministeren omtalte prosjektet som en «innertier», og pekte på det som et godt eksempel på hvordan rehabilitering i eldre borettslag og sameier bør gjennomføres i fremtiden.

Men Midtbø brukte besøket til mer enn smigrende skulderklapp. Han løftet innspill tilbake til departementet: Skal Norge nå målet om 10 TWh redusert strømforbruk i eksisterende bygningsmasse innen 2030, må støtteordningene bli mer forutsigbare. Både i Enova og i Husbankens grønne lån.

På scenen i Oslo gjentok han poenget:

Enova-tilskuddene forskjellsbehandler. Eneboligen får støtte til balansert ventilasjon. Leiligheten i borettslaget får ikke det samme. 

– Jeg sa det til Terje. En boenhet er en boenhet, sa Midtbø fra scenen.

Husbankens grønne lån har for kort nedbetalingstid. «Vilkårene burde være tilsvarende som hos kommersielle banker.»

Finanskostnadene er høye. Dagen etter generalforsamlingen satte banken opp renta. Dette hadde Midtbø og rådgiverne hans forutsett, så kostnadene de presenterte på generalforsamlingen var et "worst-case" scenario.

«Tre karakterer uten å gjøre noe»

På scenen rett før Midtbø hadde Morten Brustad Kjærland fra OBOS Prosjekt vist hva som har skjedd etter at den nye energimerkeforskriften trådte i kraft 1. januar 2026.

OBOS forvalter 5 600 boligselskap – over 20 prosent av alle norske boliger. Kjærland tok et borettslag som vurderer en stor rehabilitering, og kjørte energiberegningen mot den nye forskriften:

– Ikke bare har bygget gått opp to karakterer, men den nye beregningsmetoden har redusert energiforbruket med 23 prosent. Det hopper opp til en C, uten at det har gjort noen ting. Bygget har gått opp tre energikarakterer, uten å ha gjort noe som helst., fortalte Kjærland.

Med fjernvarme – og ny vektingsfaktor på 0,45 – hadde det blitt en god A eller B.

Kjærland refererte energiministerens egne ord fra januar 2026: «Energiomstillingen skjer her og nå.» Så la han til:

– Energiomstillingen er en øvelse i å skrive om lovverket.

Konfransier Robert Skramstad fra Malling & Co spilte det videre: Hvilke insentiver har vi nå for å drive med energisparing?

– Det er et veldig godt spørsmål, svarte Kjærland. 

– Det eneste vi kan gjøre, er å forsøke å påvirke de som uansett må gjøre noe til å ta det riktige valget.

Den største driveren han ser nå, er ikke energi. Det er komfort. Beboere klager på trekk – og da kan han argumentere for vinduer og etterisolering.

To historier som krasjet

Det er to historier som krasjet inn i hverandre på scenen i Oslo: Atle Midtbø, som har overbevist andelseiere i en av Bergens fattigste bydeler om å spytte inn over en halv milliard kroner – og Morten Brustad Kjærland, som forteller at det er stadig vanskeligere å motivere noen for nettopp dette, fordi systemet belønner å ikke gjøre noe.

For Lyderhorn er det egentlig komforten som har vunnet. Klagene på trekk fra balkongdører fra 1972. Radiatorer som ikke regulerer. Mekanisk avtrekk som måkene har gjort sitt eget av. Energiklasse B og 4 millioner sparte kWh blir et resultat – ikke nødvendigvis et mål.

Det er også arbeidet fra en engasjert og kunnskapsrik daglig leder som har ført Lyderhorn borrettslag opp på scenen på Energiteknisk konferanse. 

Energiministeren kaller prosjektet en innertier. Atle Midtbø tok ham på ordet og ba om at de neste innertierene skal bli enklere å gjennomføre for andre.

– Mange tror at eiendomsforvaltning handler om å spare penger, sa Skramstad da han ledet Midtbø av scenen.  

– Men det gjør det ikke. Det handler om å bruke pengene riktig.