Hundre år med varmtvann – og blikket rettet mot framtiden

En varmtvannsbereder er ikke noe man tenker på. Den står i et skap eller en kjeller og gjør jobben sin, år etter år, til den en dag ikke gjør det lenger. Kanskje er det nettopp derfor den er et godt sted å se etter svar på et spørsmål få selskaper får muligheten til å svare på: Hvordan overlever man hundre år?

I Fredrikstad har Høiax laget beredere siden 1927. Selskapet var familieeid fram til for rundt 25 år siden, og adm. direktør Jon Erlend Scheele i Høiax beskriver eiere – både de gamle og de nye – som tenker lenger enn de fleste.

– Eierne våre har et evighetsperspektiv. Det gjør at vi tenker langt fram og ikke tar forhastede beslutninger, sier Scheele.

Men langsiktighet alene holder ikke i hundre år. Scheele mener overlevelsen like mye handler om å se hva som kommer, før kundene ser det selv.

– Det holder ofte ikke bare å lytte til kundene. Hadde vi spurt en kunde for noen år siden om de ville ha en smart bereder, hadde svaret nok vært nei, sier han.

Motstrøms i Fredrikstad

På ett punkt skiller Høiax seg fra mye av norsk industri: Produksjonen ble aldri flyttet ut. Da konkurrenter sendte produksjonen østover for å kutte kostnader, valgte selskapet i stedet å automatisere for å holde fabrikken i Fredrikstad konkurransedyktig. I dag utvikles både kretskort og programvare i byen.

Det valget kunne sett dyrt ut i et regneark. Så kom pandemien.

– Vi klarte å levere da andre fikk problemer på grunn av transport, sier salgsdirektør Hans Reinholt Wernersen i Høiax.

– Vi har kompetansen her i byen, gode samarbeidspartnere og mange dyktige folk.

Og noe har skjedd med hva kundene legger vekt på. I en verden av brutte forsyningslinjer og geopolitisk uro har «produsert i Norge» fått en klang det ikke hadde for ti år siden.

– Sluttkundene til rørleggeren sier at «disse produseres jo i Fredrikstad». Det merker vi økt oppmerksomhet rundt i litt ustabile tider, sier Scheele.

Da berederen ble et kraftspørsmål

For noen år siden skjedde det noe med strømprisene i Norge, og med hele samtalen om kraft. Datasentre skal bygges, elektrifiseringen ruller videre, og et spørsmål har satt seg fast i den offentlige debatten: Har vi nok kraft – og tåler nettet det?

Det er her varmtvannsberederen, denne anonyme boksen i kjelleren, plutselig blir interessant. Beredere trekker mye strøm, men de trenger ikke trekke den akkurat når alle andre gjør det. En bereder som kan styres, kan varme vannet når nettet har ledig kapasitet.

– Mange er uenige om vi har nok kraft. Men de aller fleste er enige i at nettet er for dårlig. Der spiller styringen en stor rolle, ved at man kan koble om og fordele strømmen på en annen måte, sier Wernersen.

Sett fra Fredrikstad er ikke berederen lenger et sluttpunkt i strømnettet. Den er i ferd med å bli en del av infrastrukturen.

Høiax sine smarte produkter bygger på nettopp denne utviklingen. Gjennom Høiax Connected-universet kan varmtvannsberederen styres smartere etter strømpris, forbruksmønster og belastning i nettet. For boliger, borettslag, hoteller og næringsbygg betyr det at berederen ikke bare leverer varmt vann, men også kan bidra til bedre energiutnyttelse, lavere strømkostnader og mer fleksibel bruk av kapasiteten i strømnettet.

Rørleggeren som energirådgiver

Den utviklingen stopper ikke ved produktet. Scheele tror den er i ferd med å endre hva kundene forventer av rørleggeren.

Når oppvarmingskostnadene stiger for boliger, næringsbygg og offentlige bygg, blir spørsmålene fra kundene større enn før: Vannbåren varme eller varmekabler? Hvordan spiller berederen sammen med varmepumpen?

– Jeg tror rørleggeren i økende grad blir en energirådgiver for kunden sin. Slike spørsmål tror jeg rørleggerne får mye av framover, sier Scheele.

Sandkassen

Det er en grunn til at akkurat Norge er stedet å utvikle smart varmtvann. Her har strøm alltid vært svaret på det meste – også vannet varmes med kraft fra nettet, i et av verdens mest velfungerende kraftmarkeder. I Storbritannia og Nord-Amerika varmes vannet fortsatt i stor grad med gass.

– Vi liker å kalle Norge for sandkassen vår. Her driver vi innovasjon og utvikling, og så tar vi produktene med ut til resten av verden, sier Scheele.

Logikken er enkel: Når fossil energi fases ut og fornybar kraft strømmer inn i markedene, øker prissvingningene – og dermed behovet for smartstyring. Løsninger utviklet for norske forhold møter et utland som er i ferd med å ligne mer på Norge. Nesten alt selskapet leverer internasjonalt går i kombinasjon med varmepumpe.

– Spoler du fem eller ti år fram, tror jeg du vil se mye mer av Høiax-løsninger internasjonalt, sier Scheele.

Hundre år til

Spør man Scheele om planene for de neste hundre årene, får man ikke noe høytflyvende svar. Verden er for uforutsigbar til tiårsplaner, mener han. Strategien er nesten demonstrativt jordnær: Finn ut hva selskapet faktisk er godt på, og hold seg til det.

Og så én ting til, som kanskje er den egentlige forklaringen på de hundre årene. På VVS-dagene står folkene fra Fredrikstad på stand, ikke først og fremst for å vise fram produkter, men for å snakke med folk.

– Alt er så digitalt nå. Men her blir det menneskelig også. Vi møtes ansikt til ansikt, og det er det mange hos oss som setter pris på, sier markedssjef Cecilie Eriksen i Høiax.

En bereder er fortsatt ikke noe man tenker på hver dag. Men på VVS-dagene ønsker Høiax å vise hvorfor den bør bli en del av samtalen om energi, nettkapasitet og framtidens bygg. For rørleggere, rådgivere, eiendomsaktører og andre som vil forstå hvordan varmtvann kan styres smartere, blir standen et sted for spørsmål, erfaringer og nye ideer. Det er kanskje slik man overlever et århundre: ved å ta det ingen andre tenker på, på alvor.