BEHOV: Mindre energi og flere rørleggere er det historiske britiske bygninger trenger. Her Georgian House i Edinburgh, som National Trust for Scotland eier.
Georg Mathisen
JOBB
Trenger 14.300 nye rørleggere
EDINBURGH: Mer effektive historiske bygninger skal spare store utslipp og flere hundre milliarder kroner. For å få det til, trenger britene tusenvis av rørleggere og ventilasjonsmontører.
Klimagassutslippene fra alle bygningene i landet reduseres med fem prosent. Det blir regnestykket hvis Storbritannia energieffektiviserer de historiske bygningene sine.
– Et av de viktigste bidragene vi kan gi til å bevare landets kulturarv. Det sier Matthew O’Connell om energieffektiviseringen. O’Connell har skrevet en rapport om hva en slik jobb betyr for samfunnet og klimaet.
Han er kommunikasjonssjef i eiendomskonsernet Grosvenor. Bak rapporten står også Crown Estate, National Trust, Historic England og Peabody, som alle eier og administrerer en lang rekke historiske bygninger.
450 milliarder
Det britiske målet er å få til netto nullutslipp innen 2050. Renovering av historiske bygninger vil være en viktig del av den jobben.
– Forskningen vår har funnet ut at det er behov for 205.000 heltidsansatte hvert år frem til 2050, forteller O’Connell. De 205.000 skal arbeide med å oppgradere historiske bygninger og installere nye løsninger for varme og energi.
Samtidig som bygningene blir varmere og billigere å drifte, vil oppgraderingene bidra med 450 milliarder kroner til den britiske økonomien. Det i sin tur fører til 290.000 nye arbeidsplasser.
14.300 rørleggere
Hver femte bolig og hvert tredje næringsbygg i Storbritannia er bygd før 1919. De trenger tettere vinduer og bedre isolerte vegger, men også bedre varmesystemer. Oppgraderes de gamle bygningene, så sparer det også utslippene fra riving og nybygg.
Problemet er å få tak i nok fagfolk. 205.000 heltidsansatte, det er en dobling av antallet som arbeider med historiske bygninger i dag. Hver fjerde av de nye stillingene trengs til å arbeide med mekanisk ventilasjon, 13 prosent til varmepumper.
Totalt er det snakk om 14.300 nye rørleggere. Men da er også varme- og ventilasjonsteknikere regnet med i rørleggertallet, siden skillene mellom fagene ikke er akkurat de samme som i Norge.
Opplæringsfond
– Dette utgjør 18 prosent av alle rørleggerne som Storbritannia har i dag. Tallet illustrerer hvor stor økning som trengs, spesielt siden vi vet at tallet bare handler om de historiske bygningene, skriver Matthew O’Connell i rapporten.
De fem eiendomskonsernene peker på at byggenæringen har store muligheter til å utdanne flere fagfolk. I dag betaler alle som har over 40 millioner i lønnsutgifter i året, en avgift som går inn på et eget opplæringsfond. Staten bidrar med litt ekstra, og så kan bedriften ta ut igjen pengene og bruke dem til lærlinger de neste to årene.
Men næringen bruker ikke disse pengene. De siste tre årene har over 40 milliarder kroner gått rett tilbake til statskassen fordi de ikke ble brukt til opplæring.
Spesialister
Dessuten er ikke ordningen god nok, mener eiendomskonsernene. De nye fagfolkene må kunne akkurat de oppgavene som trengs – for eksempel må en større andel av rørleggerne spesialisere seg på varmepumper. Og storparten av bedriftene i byggenæringen har ikke noen spesialutdannelse eller etterutdannelse for eldre bygninger.
– Dette er en stor utfordring, men mulighetene den gir, er mye større, ifølge rapportforfatter Matthew O’Connell.
