LOKALT: Det lages lokalt og brukes lokalt – Jaeweon Cho viser frem anlegget som lager biogass av det som legges igjen på universitetets egne toaletter. Foto: Unist BEEVI: Den koreanske professoren er inspirert av bier, som henter viktige produkter rett ut av naturen.
Foto: Unist
Betaler dobrukerne for biogass
De som gjør fra seg på toalettet, sørger for energien til å varme opp vannet i bygningen. Etterpå får de betalt for «produksjonen» sin – med «standard avføringspenger».
Du skal ikke lenger enn til for eksempel Stavanger eller Gardermoen for å finne bygninger som for energi fra kloakken. At avføring fra mennesker blir biogass, er heller ikke unikt.
Miljøprofessor Jaeweon Cho tar det et skritt lenger. Han har utviklet systemet som henter avføringen, lager biogass av den og bruker den til å varme opp vannet – alt i samme bygning – og samtidig betaler toalettbesøkende for å lage energi.
Verdifull avføring
Det hele skjer i Sør-Korea. Landet som har sitt eget toalettmuseum, der politikeren Sim Jae-duck ble kjent som «Mr. Toilet» og grunnla World Toilet Association.
Jaeweon Cho er professor ved Unist – Det nasjonale instituttet for vitenskap og teknologi i Ulsan, langt sør på den koreanske halvøya. Han viser frem et toalett som skiller vått og tørt og transporterer avføring, urin og vann ned i kjelleren til en av bygningene på Unist.
– Avføring har verdi som kilde til energi og gjødsel, sier han til Reuters.
– Vi bruker vakuum, viser Jaeweon Cho på en video som presenterer oppfinnelsen hans. Toalettet bruker bare en liter vann når avføringen suges bort.
Kjellerproduksjon
I kjelleren går den til et anlegg der bakterier bryter den ned til metangass. Så fraktes gassen rundt i bygningen i rør. Derfra kan den brukes til å varme opp vannet i dusjen eller til å fyre opp komfyren på felleskjøkkenet.
BIOENERGI PÅ VARMETEKNISK KONFERANSE - SJEKK FAGPROGRAMMET HER
Kjøkkenet har faktisk utsikt til laboratoriet der de anaerobe bakteriene er i ferd med å gjøre jobben sin. Studenter og ansatte kan forsyne seg av den lagrede gassen og varme seg te mens de ser på utstyret som gjorde det mulig, beskriver nettmagasinet Atlas Obscura.
Betalt for å gå på do
Siden råvaren – altså det som havner i do – har verdi, så får også den som leverer den, betalt. Alle som bruker det miljøvennlige toalettet, får betalt i en lokal kryptovaluta. Jaeweon Cho er inspirert av biene, fordi de henter verdi ut av naturen. Derfor heter toalettet Beevi (av «bee» og «vision»), og valutaen heter Ggool, som betyr «honning».
Professoren selv omtaler det gjerne som «standard avføringspenger». For dem kan brukerne handle alt fra kaffe og nudler til bøker og håndsprit i butikker inne på universitetsområdet.
Halvannen kilowattime
En gjennomsnittlig person produserer rundt en halvkilo avføring om dagen. Det kan bli konvertert til 50 liter metangass. Gassen kan bli til enten en halv kilowattime strøm eller drive en bil i 1200 meter.
Jaeweon Cho innrømmer at denne måten å hente energi fra avløpet på, virker rar for folk flest, men understreker at det slett ikke er noe å bli kvalm av. Metan lukter ikke ved romtemperatur, og svovel og annen lukt filtreres ut tidlig i prosessen.
– Når vi bruker biogass, kjenner vi sjelden lukt, sier han til Atlas Obscura. Nettmagasinet har også snakket med forskningsjournalist Chelsea Wald, som har skrevet bok om hvor viktig det er for verden å gjøre noe med toaletter og avløp. Dagens toaletter er ekstremt sløsende fordi de kaster bort avføring og urin, som egentlig er verdifulle kilder til både energi og næringsstoffer, ifølge Wald.
