Smartberedere avdekket feil i rørsystemet

I kjelleren i borettslaget møter vi driftsleder Ole-André Hagman. Han styrer nå et anlegg som kjøper strøm når den er billig, sender varsel til flere telefoner når noe er galt og som i tillegg har avslørt en feil i borettslagets eget rørsystem.

Trolldalen borettslag har 408 boenheter fordelt på rekkehus og blokker. Varmtvannet dekkes av to separate sentraler. Den vi står i betjener 120 leiligheter og har åtte Høiax-beredere på 500 liter. Det andre anlegget har fem tanker.

Hagman har vært driftsleder siden 2011 – samme år som det gamle anlegget ble satt inn.

– Vi hadde mye utfordringer med det. Etter hvert begynte elementene å ryke, og jeg hadde stående en hel eske med både nye og gamle elementer her inne, forteller Hagman.

Det stoppet ikke der. Små vannlekkasjer utviklet seg til jordingsfeil og teknisk rom kunne fylles av damp.

Freddy Kristiansen, distriktsansvarlig i Høiax, kjenner mønsteret igjen fra andre anlegg.

– Når tankene blir gamle, blir isolasjonen dårligere, og så oppstår det en liten lekkasje. Da får du gjerne jordingsfeil og så baller det på seg, sier han.

Kjøper strøm på tilbud

Det nye anlegget følger spotprisen. Er strømmen billig, varmer tankene ekstra. Er den dyr, holder de igjen. Fordi Trollåsen har omtrent 800 liter mer lagringskapasitet enn før, kan borettslaget kjøre lavere grunntemperatur til vanlig og heller fylle opp når prisen faller.

– Man kjøper inn når det er billig, akkurat som vi kjøper på tilbud ellers, forklarer Kristiansen.

Anlegget er også koblet til strømselskapets ordning for overskuddsstrøm. Når energiselskapet har overskudd i nettet, kan tankene ta imot strøm uten kostnad for borettslaget. Og fordi kapasiteten samtidig stilles til rådighet for nettet, får borettslaget betalt noen kroner for å ta imot den.

Effekten inn på hver tank er den samme som før, 15 kW. Forskjellen er at tankene ikke lenger står på samtidig.

Det er rørleggerselskapet Rørteamet AS som har installert anlegget. Daglig leder Marius Jansson understreker at rørarbeidet i seg selv ikke er noe nytt.

– Det er ganske likt en vanlig rørinstallasjon. Det nye er strømledningen ned til hver tank og styringen som kobles på. Det er de to tingene som gjør at vi kan styre anlegget, sier Jansson.

Selve installasjonen ble gjennomført på knappe to dager. Med elektrikeren på toppen var hele anlegget i drift etter tre-fire dager.

Morgenvarsling

For Hagman er varslingen den største endringen fra gammelt til nytt. Tidligere kom beskjeden fra beboerne, ofte via borettslagets Facebook-gruppe, gjerne kvelden før.

– Da kunne jeg få varsel om at her må jeg kanskje opp i morgen og sjekke om det er noe feil. Nå trenger jeg ikke å gå og være redd for at beboerne står uten varmtvann, sier han.

Kristiansen får de samme varslene. Under en planlagt utkobling i forbindelse med strømarbeid ringte han Hagman før driftslederen selv hadde registrert noe.
– Når jeg får varsling via My uplink klokka ni om morgenen om at bereder én og to faller ut i tur og orden, så ringer jeg og spør hva som skjer, sier Kristiansen.

Han fikk også et varsel klokka halv fem på julaften. Det viste seg å være snøsmelteanlegget som hadde slått inn, ikke varmtvannet.

Oppdaget feil

Overvåkningen avdekket også noe borettslaget ikke var klar over. I loggene oppdaget Hagman og Kristiansen at en av tankene fylte seg opp selv om den var avslått.

– Da skjønte vi at det pumpes inn vann fra et annet sted, sier Kristiansen.

Feilen ligger i rørsystemet, ikke i beredersystemet. Årsaken er sirkulasjonsfeil, men nøyaktig feilkobling er ikke funnet enda. Nå har borettslaget dokumentasjon som viser feilen, som på et tradisjonelt beredersystem ville vært vanskelig å oppdage ifølge Jansson.

– Vi hadde aldri funnet den feilen hvis vi ikke hadde hatt dette systemet, sier Hagman.

Fra 40 grader til normal romtemperatur

 Med de gamle tankene lå temperaturen i teknisk rom ofte rundt 40 grader.
– Det var greit å være her inne på vinteren, men ganske ubehagelig på sommeren, sier Hagman.

Jansson peker på at driftsmønsteret også sparer tankene.

– Før sto tankene og gikk nesten konstant, og da hadde vi mye større belastning. Nå fordeles det over hele anlegget, så jeg tror slitasjen blir mindre totalt sett, sier han.

Startet med et foredrag

Prosjektet begynte med et foredrag Kristiansen holdt om smarte beredere for NemiTek. Høiax hadde da et pilotanlegg i drift i Færders gate Brl Sarpsborg. Etter foredraget kom et styremedlem fra Trollåsen bort og fortalte at de hadde et anlegg som burde ses på.

Kristiansen inviterte styret til Sarpsborg for å se løsningen i drift.
– Det rullet ganske raskt etter at de hadde sett dette, sier han.

Som i de fleste borettslag skulle investeringen likevel opp på generalforsamling, hvor styret sammenlignet priser og alternativer. Både varmepumpe og energibrønner har vært vurdert underveis.

– Det har vært forskjellige styrer gjennom årene og vi har sett på ulike løsninger, så ting har tatt litt tid, sier Hagman.

Kostnaden bæres over felleskostnadene. Rekkehusene er med på å betale selv om de har egen varmtvannsberedning.

Forberedt for varmepumpe

Anlegget er lagt opp for en eventuell varmepumpe senere.
– Alt er forberedt. Hvis du velger å sette inn varmepumpe, bruker du det som står her som det er, sier Kristiansen.

Anlegget til Trolldalen var en av første anlegget av denne typen Høiax har levert til, men ikke det siste. Høiax har satt opp tilsvarende løsninger i Bergen, blant annet på anlegg fra en konkurrerende leverandør der de gjenbrukte tankene og bare koblet inn ny styring. De leverer nå også til borettslag og hoteller.

Kristiansen tror utviklingen går én vei, men at det tar tid for de største anleggene.
– På mindre beredere er vi ganske sikre på at det blir standard. Det er så mye usikkerhet rundt strømpriser og nettleie nå, og kan du gjøre noe med nettleien, så er det store besparelser, sier han.

Han peker på at forbruket per boenhet i en blokk ikke er høyere enn i en enebolig. En vanlig bolig har ofte en 200-liters tank til én husstand. I Trolldalen fordeler forbruket seg utover døgnet.

– Hvis alle i blokka hadde stått opp samtidig, hadde de gått tomt for varmtvann. Men noen sover litt lenger, og da rekker anlegget å varme opp i mellomtiden, sier Kristiansen.

Loggene bekrefter det. Forbrukstoppen kommer klokka seks om morgenen. Deretter faller temperaturen utover ettermiddagen når folk kommer hjem fra jobb. Og så er det en topp midt på natta.

– Det er nok folk som bader sent. Det er et lite samfunn her, med mange forskjellige mennesker, sier Hagman.