DOKTORGRAD: «Doktor Rør» omtalte nemitek.no Ole Øiene Smedegård som i vår. Nå er han ferdig med en doktoravhandling som gjør det enklere å forutsi hvor mye energi et svømmeanlegg bruker.Privat
BYGGDRIFT
Bare to tall trengs for å spå energibruken
HAMAR: Det går an å lage en enkel modell som forutsier hvor mye energi en svømmehall kommer til å bruke. Alt som skal til, er to tall.
Regnestykket fant de dyre driftsfeilene og spådde gjennomsnittsforbruket av energi. Det viser erfaringene etter en ni måneder lang testperiode på et trøndersk flerbrukshus.
Bedre energibruk
– Svømmehaller er ekstremsporten innen VVS, fastslo Ole Øiene Smedegård da han fortalte om forskningen sin på årets Badeteknisk-konferanse. Nå har rørleggeren fra Luster levert doktoravhandlingen sin.
Når han ikke forsker, arbeider han hos Cowi. Doktorgraden tar han på å optimere energi og inneklima i svømmeanlegg. I forskningen sin slår han fast at ett enkelt regnestykke kan brukes til å forutsi den gjennomsnittlige energibruken. Det gjør også at det ikke er nødvendig å bruke en komplisert modell for bygningssimulering, BPS.
REGNEEKSEMPEL: Flerbruksbygget Fyret på Jøa i det som i dag er Namsos kommune, var stedet hvor regnestykket til Smedegård ble prøvd ut i praksis.Fosnes kommune
Smedegård har brukt Fyret flerbrukshall på Jøa i Namsos som testarena. Der er det idrettshall, bibliotek, skytebane, kontor og kjøkken, men også en svømmehall med basseng på 12,5×8,5 meter.
– Norske svømmeanlegg som dette har et betydelig potensial for energisparing. Anlegg med bassengoverflate mindre enn 300 kvadratmeter utgjør rundt 550 av de 850 svømmeanleggene i Norge, peker han på.
Utetemperatur og bruk
I realiteten er det bare to variable tall som er viktige for energibruken: Hvor varmt er det utendørs, og hvor mye er bassenget i bruk? Eller, for å si det enda mer nøyaktig: Utendørs tørrtemperatur og bassengbrukfaktor. Ut fra det har Smedegård satt opp en enkel ligning som forteller hvor mye energi som trengs.
– Metoden viste seg å fungere bra i casestudien. Den beviste det ved å avsløre driftsfeil tidlig og raskt, skriver han i avhandlingen.
Enkelt å overføre
Smedegård mener at regnestykket er enkelt å overføre til andre svømmeanlegg – både de som er i drift og de som skal bygges.
– Det er enkelt å utvikle og ta i bruk, skriver han.
Når den så er tatt i bruk, så hjelper modellen driftsoperatørene med å vurdere energibruken hele tiden. I testen fant den alle driftsforstyrrelsene. Dermed går det an å stoppe uventet overforbruk.
– Driftsuregelmessigheter opptrer i en høy andel av nye bygninger. Når vi skal minimere energipåvirkningen, er det avgjørende å fokusere på driftsfasen og det totale energiforbruket. I tillegg er kunnskap om energibruken i bygninger fundamental for å oppnå energimålene, skriver Smedegård.
I svømmeanleggene kan feil drift av tekniske installasjoner også slite ut og ødelegge utstyret, og det kan føre til syke bygg-syndrom.
FORENKLING: Forskningen til Ole Øiene Smedegård viser hvordan det går an å bruke et langt enklere simuleringsverktøy før svømmeanlegget bygges. Her fra byggingen av Fyret.Fosnes kommune
En så kompleks bygning som et svømmeanlegg er, bør analyseres ved hjelp av simuleringsmodeller når den designes. Men det gjøres sjelden, fordi det er så vanskelig og tar så mye tid å lage slike BPS-modeller, forklarer Smedegård.
Derfor trengs det en forenkling.
– En ny og forenklet modell gir så gode resultater at den kan tas i bruk i designfasen. Når det tas i bruk en modell på dette stadiet, så går det bedre å planlegge komplekse systemer der energiflyten varierer mye i løpet av året, slår Ole Øiene Smedegård fast i doktoravhandlingen sin.
