Knuser Danmark i energisparing

Bjørn Aas er overrasket. Aas er senioringeniør og fagansvarlig for idrettsanlegg på NTNUs senter for idrettsanlegg og teknologi. Den norske forskeren har sammenlignet energiforbruket i kalde Norge og litt mildere Danmark.

Bruker ikke mulighetene

– Energiforbruket i danske svømmeanlegg burde være lavere enn i norske svømmeanlegg. Danske anlegg bruker mindre vann, i tillegg til at klimaet er mildere. Det gir forventninger om mindre energibruk, men slik er det ikke, forteller Aas på nettsiden til Idrættens Analyseinstitut.

Forklaringen er rett og slett at danskene ikke kan nok om systemene som finnes. Ifølge Bjørn Aas skyldes det høye energiforbruket begrenset gjenbruk av energien både fra det oppvarmede vannet og fra ventilasjonen.

Aas peker på at det finnes en rekke velkjente og velprøvde systemer som gir gode resultater og som brukes flere steder både i Norge og Tyskland. I Norge anslås det at det går an å redusere energiforbruket i anleggene med rundt 30 prosent ved å bruke disse systemene, skriver Idrættens Analyseinstitut.

Billigere varme

NTNU regner med at de drøye 850 svømmeanleggene i Norge kan spare 250 GWh i året på den måten. Danmark, på sin side, har «bare» 390 svømmeanlegg, men altså høyere energibruk i hvert enkelt.

Prissystemet på energi får også en del av skylden for at danske svømmeanlegg ikke sparer så godt på energien som norske. I Danmark er varme mye billigere enn strøm.

– Det ser ut til at de relativt høye kostnadene for elektrisitet og lave kostnadene for varme som for eksempel fjernvarme og gass, fører til tilpasning til prisstrukturen i stedet for noe ønske om å redusere den totale energibruken. Manglende retningslinjer for eksempel for karbonfotavtrykk eller tilsvarende kan også oppfattes som en barriere, skriver NTNU i rapporten sin.

Mangler varmepumper

Resultatet er at det mangler varmepumper for å gjenvinne energien fra gråvannet. Det mangler også løsninger for å bruke energien fra luften i rommet, og det mangler løsninger for å resirkulere energien tilbake til luft, bassengvann eller vaskevann.

Dessuten bruker de danske svømmehallene rett og slett mindre vann enn svømmeanlegg i andre land. Derfor er det vanskeligere å tjene inn igjen investeringene i teknologi som gjør det mulig å gjenvinne energi fra avløpsvannet.

Den forklaringen går det likevel ikke an å bruke på ventilasjonen. Der har alle svømmehaller noe å hente. Bjørn Aas anbefaler å gjenvinne energi ved hjelp av varmepumper. Dem finnes det få av i danske svømmeanlegg.

Analysen viser også at større anlegg i snitt bruker forholdsvis mindre energi enn mindre.

Konsulent Jakob Færch i Lokale- og Anlægsfonden er opptatt av å få inn flere brukere slik at det minsker energiforbruket per besøkende.

– Samtidig vil vi se på muligheten for å redusere det faktiske energiforbruket i anlegg, sier han til Idrættens Analyseinstitut.